Kostnader for pasienter behandlet hos SiO Tannlege i 2012-2017- bør refusjonsordningen endres?

Abstract

Bakgrunn: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus tilbyr tannlegetjenester til studenter til rimelige priser. SiO Tannlege kan ha rimelige priser fordi de får tilskudd fra semesteravgiften. Prisene ligger ca. 20-30 % under markedspris. Til tross for de lave prisene er det noen studenter som har høye utgifter i forbindelse med tannlegebesøk. Det finnes ikke noen konkrete tall for hvordan tannbehandlingskostnadene til studentene fordeler seg. Vi vet ikke hvor mange av studentene som har høye kostander og hva som er gjennomsnittskostnadene. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på dette. Jeg kommer med forslag til refusjonsordning og ser på kostnadene forbundet med forslagene. Metode: Tall fra elektronisk pasientjournal ble tatt ut for år 2012- juni 2017. Det ble gjort enkel deskriptiv statistikk med blant annet gjennomsnittsberegning for hvert år, samt kategorisering av kostnadene for å se fordelingen av kostnadene. Det ble også gjort en journalundersøkelse på 179 pasienter som hadde tannbehandlingskostnader over 5000kr i 2016. Gjennom journalundersøkelsen ble behandlingsprofilen og kostnadene til denne gruppen analysert. Resultater: Gjennomsnittskostnadene for tannbehandling var under 1600 kr i alle årene. I perioden 2012-juni 2017 hadde mellom 50 og 69 % av studentene under 1000 kr som utgifter til tannbehandling. Mellom 25 og 38 % av studentene har kun hatt kostnader forbundet med generell sjekk av tennene, det vil si at de mest sannsynlig har hatt null hull. Nærmere 5 % av studentene har hatt utgifter over 5000 kr. Journalundersøkelsen viste at den vanligste behandlingen i gruppen som ble undersøkt var fylling, nærmere 83 % av gruppen har fått denne behandlingen. Deretter følger rotfylling og krone, 45 og 29 %. To refusjonsalternativer ble foreslått, alternativ 1 var refusjon av alle utgifter over 5000 kr mot at pasientene forbedret munnhygienen sin. Alternativ 2 var at utgifter til fyllinger, rotfylling og krone ble refundert. Alternativ 1 hadde kostet 1 230 000 kr og alternativ 2 hadde kostet 1 030 000 kr i 2016 for SiO. Konklusjon: De aller fleste studentene ser ut til å ha god tannhelse og lave utgifter forbundet med tannlegebesøk. Allikevel er det en liten gruppe som har høye utgifter, det utgjør 5 % av alle de som oppsøkte SiO Tannlege i denne perioden. For denne gruppen bør man ha en refusjonsordning som kan refundere noe av kostnadene de har forbundet med tannlegebesøk. Alternativ 1 er et helhetlig alternativ og anbefales, men med forslag om at man utelater dekning av behandling som bleking og annet som kun går på estetikk.