| dc.description.abstract | I et hvelv på Svalbard, over hundre meter inn i fjellet, bak flere dører står kasse nummer 43. I kassen ligger det fem hundre finnrugfrø fra Norge forsvarlig pakket. Her ligger de sammen med flere tusen frøprøver fra hele verden, lagret for ettertiden. Trygt frosset ned i påvente av at noen trenger dem i fremtiden. Klima er et stadig diskutert tema og vi får gjennom media høre om store klimaendringer over hele verden. Matmangel, hungersnød, tørke, flom, og dyre- og plantearter som står i fare for å bli utryddet. Bevaring av arter og forskning på klima er viktigere enn noen gang. Frøbankene har en viktig oppgave med å bevare det plantegenetiske mangfoldet, men flere av sortene som er lagret i disse finnes også i museumssamlinger. I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i dette materialet og spør om det også kan bidra til å formidle kulturarv. Gjennom intervjuer med representanter fra forvaltningen av det plantegenetiske materialet diskuterer jeg hvordan dette materialet kan knyttes til identitet og tilhørighet gjennom minne og en følelse av sted. | nob |