| dc.description.abstract | Sammendrag Nudging er opprinnelig definert som en hvilken som helst måte å organisere valgmuligheter på slik at det endrer folks oppførsel på en forutsigbar måte uten å forby noen muligheter, eller i betydelig grad endre de økonomiske insentivene. Problemstilling Hva er sentrale aktørers kjennskap og holdning til nudging som virkemiddel på folkehelseområdet? Bakgrunn Mennesker er vanestyrt, følelsesstyrt og sosialt styrt. Mange valg i hverdagen treffes ikke på bakgrunn av rasjonelle resonnementer, verdier eller overbevisning. Atferdsinnsikt benyttes i økende grad for å utvikle tiltak for å påvirke til ønskede valg. Nudgingtiltak bygger på atferdsinnsikt. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad begrepet nudging var kjent for sentrale aktører som utvikler og evaluerer tiltak på folkehelseområdet, og hvilke holdninger de hadde til nudging. Metode Studien ble gjennomført med kvalitativ metode. Utvalget inkluderte sentrale aktører som utvikler og evaluerer tiltak på folkehelseområdet. Dette ble definert som ledere i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og rådgivere som driver påvirkningsarbeid i NCD- alliansen (Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Diabetesforbundet). Deltakere til fokusgruppene ble samlet ved hjelp av koordinatorfunksjoner. I mai og juni 2017 ble tre fokusgrupper gjennomført med tilsammen 12 deltakere. Intervjuene ble transkribert, kodet og analysert etter systematisk tekstkondenseringsmetode. Hovedresultater Resultatene er kategorisert i tre hoveddeler: legitimitet, effekt og gjennomførbarhet. Legitimitet: Alle aktørene var kjent med begrepet nudging. Det var uklare grenser for hvilke tiltak informantene definerte som nudging. Mange mente at nudging ikke var noe nytt. Informantene anga at den borgerlige regjeringen var positiv til nudging som virkemiddel, og at dette aktualiserte nudging. Informantene var opptatt av etiske problemstillinger som transparens, utfordringer med sosial ulikhet og forpliktelsen til å bruke effektive tiltak. Effekt: Informantene hadde ikke en klar formening av hvor stor effekt nudgingtiltak kunne ha. Det var stor enighet om at kommersielle krefter bruker nudgingtiltak fordi det har effekt. I alle fokusgruppene ble regulatoriske virkemidler angitt å være mer virkningsfulle enn nudging, og informantene var opptatt av at nudging ikke måtte gjennomføres som eneste tiltak eller fortrenge bruk av andre virkemidler. Gjennomførbarhet: Informantene var grunnleggende positive til nudging og nevnte mange eksempler på bruk av nudging på levevaneområdene. Informantene mente at nudging passer godt på ernæring og fysisk aktivitet, både fordi det er positive budskap på disse områdene, og fordi alkohol- og tobakksområdet er mer regulert. Nudgingbegrepet vil bli bedre kjent og nudgingtiltak mer utbredt i fremtiden, mente informantene. Konklusjon På folkehelseområdet er det i størst grad forsket på effekten av nudgingtiltak på ernæringsområdet. Plassering, merking og porsjonsstørrelser er de virkemidlene som er mest undersøkt. Informantene var opptatt av at nudging brukes av kommersielle aktører .De mente at det offentlige også må bruke nudging som virkemiddel, men at det må være ett av mange virkemidler og må komme i tillegg til, og ikke i stedet for, for eksempel reguleringer. Informantene ga uttrykk for en bekymring over at begrepet nudging kunne skrumpe inn handlingsrommet på folkehelseområdet. Informantene mente at for at nudging skal være etisk forsvarlig må det være full åpenhet om hvilke tiltak som iverksettes og hvem som står bak. Informantene trodde at nudgingtiltak vil bli mer brukt på folkehelseområdet i årene som kommer. Denne studien gir et øyeblikksbilde av sentrale aktørers kjennskap og holdning til nudging per 2017. Nye, tilsvarende undersøkelser vil kunne gi andre funn. | nob |