Abstract
Oppgavens formål: Å teste anvendeligheten til fire identifiserte måleinstrumenter for bruk til evaluering av pasientopplæringskurs. Teoretisk forankring: Pasientopplæringskurs er en viktig del av den helhetlige behandlingen av pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Kursene er ikke systematisk evaluert og det brukes flere ulike utfallsmål. EULAR anbefalinger for opplæringskurs til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom understreker at eksisterende måleinstrumenter må evalueres. Et ekspertpanel med både brukerrepresentanter og helsepersonell har deltatt i tre Delphi-prosesser. Det ble identifisert syv aspekter som pasientopplæring anses å ha innflytelse på, og fire pasientrapporterte måleinstrumenter som fanger opp aspektene. Metode: Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom som deltok på kurs på seks revmatiske avdelinger fylte ut spørreskjema før og tre måneder etter kursdeltakelse. To sett av spørreskjemaer ble testet, sett A og sett B. Sett A: Arthritis Self-Efficacy Scale (ASES) for smerter og andre symptomer, Effective Consumer Scale (EC-17) og Patient Activation Measure (PAM). Sett B: Arthritis Self-Efficacy Scale (ASES) for smerter og andre symptomer og Health Education Questionnaire (heiQ, åtte separate undergrupper). Måleinstrumentene ble testet for manglende data, gulv- og takeffekter, intern konsistens (Cronbachs alfa) og før- og etter-skår. Resultater: 104 pasienter ble inkludert ved baseline, 63 i sett A og 41 i sett B. 78 (75%) fullførte spørreskjemaet tre måneder etter kursdeltakelse. Det var få manglende data i alle måleinstrumentene (0-2.2%). Alle måleinstrumentene hadde takeffekter i ett eller flere spørsmål ved baseline, ingen gulveffekter ble funnet i noen av instrumentene. Cronbachs alfa var akseptabel i ASES smerter (0.75) og ASES andre symptomer (0.81), EC-17 (0.91) og PAM (0.78). Seks av undergruppene i heiQ hadde akseptabel Cronbachs alfa (0.72-0.86). Statistisk signifikante endringer ble funnet i EC-17 og tre av undergruppene i heiQ. Konklusjon: EC-17 og tre av undergruppene i heiQ var de mest anvendelige måleinstrumentene i forhold til gulv- og takeffekter, intern konsistens og før- og etterskår. ASES er det eneste måleinstrumentet som måler mestringstro og bør vurderes selv om det ikke oppnådde signifikante endringer etter tre måneder.