| dc.description.abstract | Mitt formål med denne oppgaven har vært å få mer kunnskap om hvilke opplevelser, erfaringer og utfordringer enkelte minoritetsforeldre møter som har utviklingshemmede barn. Det er lite forskning på feltet, og gjennom min masteroppgave har jeg ønsket å belyse hvilke utfordringer enkelte minoritetsspråklige foreldre med utviklingshemmede barn møter i hverdagen. Jeg kom dermed fram til følgende problemstilling: ” Hvilke utfordringer møter minoritetsspråklige foreldre som har et utviklingshemmet barn?” Teorien jeg har anvendt i oppgaven er knyttet til problemstillingen og omhandler blant annet utviklingshemning, minoritet, annen kulturell bakgrunn, hvordan det er å få et barn med utviklingshemning, utfordringer med språk og kommunikasjon - og møtet med det norske hjelpeapparatet. Dette er en kvalitativ studie inspirert av det fenomenologiske og det hermeneutiske vitenskapssynet. Formålet er å undersøke hvilke utfordringer minoritetsspråklige med funksjonshemmede barn møter i det norske samfunnet. Undersøkelsen tar for seg erfaringer og opplevelser til ikke-vestlige minoritetsforeldre med funksjonshemmede barn i Norge. Gjennom semistrukturerte intervjuer med utgangspunkt i en intervjuguide, har jeg satt søkelyset på minoritetsforeldres erfaringer og opplevelser i hverdagen. Siden jeg valgte semistrukturert intervju delte jeg intervjuguiden i følgende temaer: 1) å være en minoritet i Norge, 2) hjelpeapparatet i hjemlandet og i Norge, 3) å få et barn med utviklingshemning - reaksjoner fra venner og familie, 4) kulturelle forskjeller, 5) problemer med det norsket språket og 6) utfordringer i hverdagen. Analysen har tatt utgangspunkt i det hermeneutiske vitenskapssynet, det vil si fortolking av mening. Mine fire informanter har minoritetsspråklig bakgrunn og har ett eller flere barn med utviklingshemning. Alle har bodd flere år i Norge, har lært seg det norske språket og er godt integrert i det norske samfunnet, slik jeg ser det. I min undersøkelse har jeg fått kunnskap om hvordan livet kan være for enkelte minoritetsforeldre med funksjonshemmede barn. Hvordan er det å både være minoritetsspråklig og ha et funksjonshemmet barn i Norge? Alle informanter fortalte hvor vanskelig det var å få et funksjonshemmet barn og at den første tiden var preget av tristhet, sorg, sjokk og bekymring. Alle mine informanter ga utrykk for at det er bedre velferdstilbud for deres funksjonshemmede barn i Norge sammenlignet med i hjemlandet. De mente også at de hadde store utfordringer med det norske språket og liten kjennskap til sine rettigheter. Flertallet av minoritetsforeldrene opplevde å få positiv støtte fra den nærmeste familien. Bare en av informantene opplevde at familien ikke viste forståelse for barnet. Noen av mødrene fortalte at venner og bekjente ikke støttet dem på samme måte som familien. De opplevde at venner og bekjente fra det minoritetsspråklige miljøet mobbet barnet og sammenlignet det funksjonshemmede barnet med sine normale barn. Alle minoritetsforeldrene sa at det var krevende å ha et barn med spesielle behov og at hverdagen var preget av mange utfordringer. De fleste ga utrykk for at det var mer utfordrende for dem som minoritetsspråklige enn for etnisk norske foreldre med funksjonshemmede barn. De sa at dette kom av at de er en minoritet i Norge, har en annen kulturell bakgrunn, kan ha vansker med det norske språket og har lite kunnskap om det norske hjelpeapparatet. To av mine informanter har multifunksjonshemmede barn og sa at de ikke hadde store håp for fremtiden, mens to andre informanter med barn med lett og moderat utviklingshemning så lyst på fremtiden for barna sine. Til tross for dette hevdet flertallet av de minoritetsspråklige foreldrene at de hadde et godt samarbeid med det norske hjelpeapparatet. Noen av mødrene fortalte imidlertid at de hadde hatt problemer med søknadskontoret og hjelpemiddelsentralen. Andre forklarte at de hadde problemer med det norske språket og at de hadde lite kunnskap om sine rettigheter. For å hjelpe minoritetsspråklige på best mulig måte er det viktig at det norske hjelpeapparatet gir denne viktige informasjonen til alle som har behov for det, helst på et språk de behersker. Det er også viktig at hjelpeapparatet har kunnskap om minoritetsspråklige sine utfordringer i hverdagen, slik at de kan bli hjulpet på best mulig måte. | nob |