| dc.description.abstract | ”Å se med ett øye” er en studie av somaliske kvinner i Asker, en kommune like utenfor Oslo. Hovedvekten av feltarbeidet foregikk på Borgen, et lite område med store forskjeller. Her er villaer og blokker, rikdom og fattigdom. Og her er mennesker med bakgrunn fra mange forskjellige land. I blokkområdene bor det en del somaliere. Oppgaven presenterer i hovedsak voksne kvinner som alle er mødre, og som alle kom til Norge i voksen, eller nesten voksen, alder. Men de er også forskjellige. De kommer fra ulike steder i Somalia. De har ulik livssituasjon: En er alenemor, to bor med mann og barn og en med mann, barn og svigermor. En er i fullt arbeid, en har praksis og to er hjemmeværende. De vektlegger dels ulike verdier, og har på ulikt vis tilpasset seg livet i Norge. Analysen er basert på historier og refleksjoner kvinnene formidlet om livene sine, samt observasjoner fra feltarbeid. Hvordan er det å være somalisk kvinne i Norge? Hvordan opplever de Norge og nordmenn, og hvordan ser de på seg selv? Hvilke verdier vektlegger de og hvordan tilpasses verdier fra Somalia livet i Norge? Oppgaven forsøker å svare på disse spørsmålene med utgangspunkt i James Clifford sine teorier om diaspora, som ”dwelling-in-displacement”. I diaspora befinner man seg et sted i mellom her og der. Damene identifiserte seg blant annet som somaliere, afrikanere og muslimer – noe utenfor Norge – slik er diasporabevisstheten positivt grunnlagt. Men de har også opplevelser av at det er vanskelig å finne seg til rette i Norge, og av utenforskap og stigmatisering. Slik sett er diasporabevisstheten negativt konstituert. Livshistoriene formidler minner fra barndom i Somalia med sosial barneoppdragelse, en forventning om at jenter skal bidra fra ung alder og være flinke, og om fysisk avstraffelse. I Norge er det utfordrende å oppdra tenåringer i et samfunn som er annerledes fra det de selv vokste opp i. I ekteskapene virker rollefordelingen annerledes enn i Somalia, og tilpasset livet i Norge. Mye oppleves fremmed i Norge. Nordmenn er vanskelige å bli kjent med, og det er erfaringer av å bli dårlig behandlet og være redde. I tillegg er det uvante forbindelser mellom stat og individ – ved at barnevernet kan ta barn, at skole og hjem skal samarbeide, og at gamle sendes på sykehjem. Fellesskap og engasjement fremstår dermed som et tilsvar på utfordringer med livet i Norge. Fellesskapet kan også oppleves kontrollerende og noen faller utenfor. Engasjementet virker samlende ved at det skjer på tvers av skillelinjer som klaner og opprinnelsessted i Somalia. Clifford redegjør også for tilpassing og bevaring. Verdien av å være en ”bra dame”: Sosial, raus, hjelpsom, gjestfri, sterk, selvstendig og god muslim, kan også være til hjelp i diaspora. Når verdier og praksiser bevares og tilpasses, spiller miljøpåvirkning og det å huske Somalia i fellesskap inn. Av verdier diskuteres forhold til det motsatte kjønn, tildekking, og å kunne jobbe med god samvittighet. | nob |