Hide metadata

dc.contributor.authorHarvik, Beate
dc.date.accessioned2018-02-22T22:28:25Z
dc.date.available2018-02-22T22:28:25Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationHarvik, Beate. En reliabilitetsstudie av det standardiserte vurderingsverktøy for tidlig identifisering av klinisk forverring hos barn og ungdom, PEdiatrisk tidlig VarslingsSkår (PEVS). Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/60348
dc.description.abstractMasteroppgaven består av to deler, en artikkel og en refleksjonsoppgave. Formål: Artikkel: Evaluere interrater reliabiliteten ved det kliniske vurderingsverktøyet Pediatrisk tidlig VarslingsSkår (PEVS) for å bidra i kvalitetssikringsarbeidet. Refleksjonsoppgave: Refleksjon over den metodologiske kvaliteten på den praktiske gjennomføringen av studien og studiens interne validitet. Teoretisk forankring: Artikkel: Kvaliteten på kliniske vurderingsverktøy bør evalueres og vise tilfredsstillende reliabilitet og validitet før implementering. Det var ikke uført reliabilitetsstudier på PEVS. Refleksjonsoppgave: Forskere må åpent presentere valg av forskningsmetodikk slik at andre skal kunne vurdere omfanget og eventuelle effekter av skjevheter i studien. Metode: Artikkel: En kvantitativ observasjonsstudie. The COnsensus-based Standards for the selection of health Measurement INstruments (COSMIN) var utgangspunktet for studiens metodevalg. Refleksjonsoppgave: Bygger på litteratur innenfor interrater reliabilitet, forskerrollen og praksisnær forskning samt egne refleksjonsnotater fra datainnsamlingsperioden. Resultat: Artikkel: Det var enighet ved 29 av totalt 48 skåringer, tilsvarende en kvadratisk κw = 0.76 og Po = 0.60. Lavest observert enighet var ved delskår respirasjon, tilsvarende en κw= 0.57 og Po = 0.71. Refleksjonsoppgave: Praksisnær forskning dreier seg ikke kun om metodologisk håndverk, men også mellommenneskelig håndlag. Masteroppgaven har vært en kontinuerlig læringsprosess. Konklusjon: Artikkel: Resultatene viste ikke tilfredsstillende interrater reliabilitet for PEVS. Et resultat som kan ha innvirkning på kvalitetskriteriet at en skår kun skal påvirkes av barnets kliniske tilstand og ikke av hvem som utfører skåren. Videre arbeid med å kvalitetssikre PEVS bør derfor rettes mot å redusere faktorer som påvirker interrater reliabilitet. Refleksjonsoppgave: Arbeidet med refleksjonsoppgaven har bidratt til en ytterlig bevisstgjøring rundt betydningen av alle valg man tar i en forskningsprosess og en erkjennelse av hvilken betydningen forskerkontroll har ved praksisnære kvantitative studier og intern validitet.nob
dc.description.abstractThis thesis consists of two parts: An article and an essay. Purpose: Article: The purpose of this study was to evaluate the interrater reliability of PEVS. Essay: First a reflection over the methodological quality and the practical implementation of the study. Secondly what significance this may have had on the internal validity. Literature review: Article: The use of clinical tools needs to be evaluated, ensuring satisfactory reliability and validity, prior to implementation. PEVS have not been subjected to reliability studies. Essay: A scientist must openly present the choice of research methodology so that others can assess the extent and possible effects of biases in the study. Method: Article: An observational study. The COnsensus-based Standards for the selection of health Measurement INstruments (COSMIN) was applied as method. Thesis: The thesis is based on literature within interrater reliability, the researcher role, field research and my own reflection notes from the data collection period. Results: Article: Out of 48 scores, 29 agreements were recorded, representing a quadratic κw = 0.76 and Po = 0.60. The lowest observed agreement were recorded when given score for respiration, representing a κw= 0.57 and Po= 0.71. Essay: Field research is not just about mastering practical methodology, but also interpersonal mastering. This thesis has been a continuous learning process. Conclusion: Article: The result did not indicate an acceptable interrater reliability for PEVS. This may have implication to the quality standards that states that a score only should reflect the child clinical state and not by the person using PEVS. Further quality improvement work should focus on minimizing factors that have adverse effects on interrater reliability. Essay: The essay has contributed to further awareness about the importance and the meaning of all the choices one takes in a research process. It has also contributed to a recognition of the significance research control has in field research and on internal validity.eng
dc.language.isonob
dc.subjectPediatrisk tidlig VarslingsSkår
dc.subjectInterrater reliabilitet
dc.subjectPEVS
dc.subjectkvalitetssikring
dc.titleEn reliabilitetsstudie av det standardiserte vurderingsverktøy for tidlig identifisering av klinisk forverring hos barn og ungdom, PEdiatrisk tidlig VarslingsSkår (PEVS)nob
dc.title.alternativeA reliability study of the standardized clinical tool for early identification of clinical deterioration in children and youth, PEdiatrisk tidlig VarslingsSkår (PEVS).eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-02-22T22:28:25Z
dc.creator.authorHarvik, Beate
dc.identifier.urnURN:NBN:no-62994
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60348/1/Master2017orginal.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata