| dc.description.abstract | Bakgrunn Blant unge voksne som stammer kan man ofte finne tegn til spenninger, flukt- og unngåelsesatferd, samt negative følelser som frykt, frustrasjon og skyldfølelse. Slike følelser, som frykt for å snakke og kommunikasjonsvegring kan gi store konsekvenser for livsutfoldelse. Studier viser en høy forekomst av sosial angst blant ungdom og voksne som stammer, og samtidig fremholdes kognitiv atferdsterapi som en effektiv behandlingsmetode for blant annet angst, depresjon og andre psykiske lidelser. Problemstilling På bakgrunn av ovennevnte tema og spørsmålsstilling er følgende problemstilling utformet: Hvilke erfaringer har unge voksne som stammer fra sitt møte med kognitiv terapi i logopedisk behandling? Hvordan opplever unge voksne som stammer møtet med kognitiv terapi i behandling, og i hvilken grad en slik tilnærming har effekt? For å få innsikt i dette har jeg sett nærmere på unge voksne som stammer sine subjektive erfaringer med kognitiv terapi, i lys av aktuell forskning omkring taleflytvansker, behandling av stamming og kognitiv terapi. Metode Det vitenskapsteoretiske perspektivet som ligger til grunn for prosjektet er fenomenologiske perspektivet, hvor sosiale fenomener gjennom informantenes egne perspektiv. For å belyse oppgavens problemstilling var informantenes egne subjektive erfaringer og opplevelser, deres egen forståelse av sin livsverden i lys av deres egen virkelighet interessant. Det er valgt en kvalitative tilnærmingsmetode for prosjektet, da dette åpner for dybdekunnskap, gir et språklig materiale og danner grunnlag for en fortolkende analyse. Det ble valgt dybdeintervju som datainnsamlingsmetode, hvor informantene fikk fortelle om sine opplevelser og tanker. I forbindelse med rekruttering av informanter til prosjektet ble det utarbeidet et informasjonsskriv med en samtykkeerklæring. Videre ble en intervjuguide skrevet, til bruk under intervjuene. Dybdeintervjuene ble gjennomført med to informanter, begge mellom 18 og 25 år. Det ble tatt lydopptak under intervjuene, og disse ble deretter transkribert. Analysen Selve analysen er gjennomført i henhold til en stegvis-deduktiv induktiv metode. Grunntanken i SDI-metoden er induktiv og bygger på utvikling av teori ut i fra empirien, men samtidig foregår det en deduktiv testing ovenfra og ned i hvert steg av analyseprosessen, slik at den innehar både induktive og deduktive metoder. Det er utviklet koder med utgangspunkt i de transkriberte intervjuene. Disse kodene er deretter gruppert, og videre er det utviklet overordnede konsepter. Disse konseptene drøftes deretter som studiens funn i lys av studiens teoretiske grunnlag. Resultater Resultatene som presenteres i denne oppgaven er blant annet viktigheten av motivasjon, reduksjonen av frykt etter behandling med kognitiv terapi, større trygghet og aksept, effekten på livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse, samt hvordan behandling med kognitiv terapi synes å ha en positiv effekt på virkningen av flytskapende teknikker i logopedisk behandling av stamming. Konklusjon Hvilke erfaringer har så informantene i denne studien med seg fra sitt møte med kognitiv terapi i logopedisk behandling? Historiene som informantene forteller tyder på at denne tilnærmingen har vært en positiv, krevende og lærerik opplevelse. Den kognitive tilnærmingen har blant annet redusert følelser knyttet til frykt, samt gitt dem håp, mestringsfølelse og bedre livskvalitet, ifølge dem selv. Den kognitive tilnærmingen har videre gitt dem bedre forutsetninger for å ta i bruk teknikkene de har lært og få effekt av disse. Oppgavens tittel, «Jeg er jo ikke redd lenger», kan særlig sies å illustrere hvordan en kognitiv tilnærming kan bidra til at frykt kan reduseres. | nob |