Teaching Culture in the English Classroom: A study of two lower secondary classrooms

Abstract

Målet med denne masterstudien har vært å identifisere hva som karakteriserer undervisning av kultur i engelskfaget på 9.trinn. For å undersøke dette har denne studien kombinert intervju og videoopptak av engelsktimer. Videodataene er samlet som en del av Linking Instruction and Student Experience (LISE)-prosjektet (prosjektleder Kirsti Klette, prosjektkoordinator Lisbeth M. Brevik). Dataene er analysert for å identifisere hva som karakteriserer undervisning av kultur i engelskfaget i to ungdomsskoleklasserom, ved å se på hva som ble undervist av de to lærerne, hvorfor de underviste i kultur i engelsktimene sine, og hvordan de gikk frem for å undervise disse temaene. Å studere naturalistisk undervisning (det vil si ikke intervensjoner) i engelskfaget er verdifullt for å identifisere mønster i undervisningen av kultur, siden vi vet veldig lite om hva som skjer i engelsktimene ved norske ungdomsskoler. Analysen av videoopptakene ble gjort ved bruk av Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO 5.0). Disse analysene integrert med lærerintervjuene gjorde det mulig å se på det som skjedde fra ulike perspektiv. Først fant jeg at undervisningen ved de to skolene først og fremst handlet om kultur med stor K (Kramch, 2006), eller kultur som et humanistisk konsept, da temaene var historiske. Undervisningen av disse temaene inkluderte både autentiske og ikke-autentiske materialer, med en hovedvekt på autentiske materialer. Videre fant jeg at å utvikle elevenes allmennkunnskaper var hovedmålet som lærerne oppga for sin undervisning. Andre perspektiv ble også nevnt, inkludert å forbedre elevens kommunikativ evner og hjelpe dem til innsikt i andres levemåter. Til sist fant jeg at undervisning av kultur var karakterisert av mange forbindelser til elevenes forkunnskaper, gode forklaringer, og mange muligheter for elevene til å snakke. Hovedforskjellen mellom de to skolene var hvordan de fokuserte på konseptuell forståelse, i tillegg til graden av intellektuell utfordring av oppgavene og spørsmålene stilt i timen. Imidlertid fant jeg at i bruken av autentisk materiale hadde en sammenheng med både intellektuell utfordring og klasseromssamtaler hvor elever og læreren bygger på hverandres utspill og idéer. På bakgrunn av disse funnene, argumenterer jeg for at engelskundervisningen knyttet til kulturelle tema, i større grad bør rettes mot å utvikle elevenes interkulturelle kompetanse, noe som ikke bare innebærer kunnskaper, men like mye holdninger og ferdigheter. Som sett i den observerte undervisningen, kan arbeid med autentiske tekster være egnet til dette, hvis man legger vekt på tolkning og diskusjon.

The aim of this MA study was to identify what characterizes the teaching of culture in two Year 9 English classrooms. In order to investigate this, the MA study combines teacher interviews and analysis of video-taped English lessons. The video data was collected as a part of the Linking Instruction and Student Experiences (LISE) project at the University of Oslo (project leader Kirsti Klette, project coordinator Lisbeth M. Brevik). The data was analysed to identify what characterises the teaching of culture in English in two lower secondary classrooms, in terms of what was taught by the two teachers, why they taught culture in their English lessons, and how they approached teaching these topics. Studying naturalistic instruction (i.e., not interventions) in English classrooms is valuable to identify patterns in the teaching of culture, as we know very little about what happens in the English classroom in Norwegian lower secondary schools. The filmed lessons were analysed using Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO 5.0). Integrating these analyses with teacher interviews provided an opportunity to see what was occurring from different perspectives. First, I found that the teaching in the two schools was mainly concerned with big-C culture (Kramsch, 2006), or culture as a humanistic concept, as topics in focus were historical. The teaching of the historical topics used both authentic and non-authentic materials, but with a majority of authentic materials. Furthermore, I found that the objective the teachers gave for the work with cultural topics in the English subject, was development of the students’ general knowledge. Other perspectives that were mentioned included strengthening communication and helping the students gain insight into different ways of living. The teaching in both classrooms are characterized by connections to prior knowledge, clear and accurate explanations, as well as many opportunities for student talk. The main differences between the two classrooms were found in the attention to conceptual understanding, as well the intellectual challenge posed by the tasks and questions. However, in both classrooms, the use of authentic materials were connected to intellectual challenge for the students, as well as classroom discourse with high levels of uptake, ie. teachers’ responses to an elaboration of student ideas. On the basis of these findings, I argue that the objectives of teaching of culture in the English subject, should be more directed towards developing the students’ intercultural competence, which includes not only knowledge, but also attitudes and skills (Byram et al., 2002). As seen in the observed teaching, working with authentic materials could be suited for this, if we emphasize interpretation and discussion.