| dc.description.abstract | Sammendrag Oppgaven dreier seg om Siri Pettersens fantasy-trilogi Ravneringene (2013-2015), og dens framstilling av protagonisten Hirka, som bilde på den arketypiske helteskikkelsen. Oppgaven forsøker å analysere Hirka, som en moderne fantasy-helt opp imot tre sentrale teorier innenfor myteforskningen på 1900-tallet. Den tar også opp spørsmålet om bokserien kan leses som en myte. Først redegjøres det for fantasy som sjanger, og hvordan den preges av sekundærverdenen og slektskapet til mytisk litteratur gjennom estetikk og struktur. Deretter forklares arketypebegrepet som kollektivt underbevisste kreative føringer, som ligger i mennesket forut for dets bevissthet. De viktigste arketypene for oppgavens analyse vurderes til å være barnet, anima, animus, mandala og skyggen. Etter dette redegjøres det for Vladimir Propps strukturteori, som deler eventyret inn i 31 bestemte funksjoner, som til sammen danner en fast struktur, som er påviselig for alle undereventyr. Videre forklares Joseph Campbells strukturteori for myten, som han kalte monomyten. Denne teorien behandler alle myter som variasjoner av samme myteoppskrift, lignende Propps tilnærming til eventyret. Monomyten består av delene separasjonen, innvielsen og tilbakekomsten, en struktur som minner om den fra dannelsesromanen og i stor grad Carl Gustav Jungs individuasjonsprosess. Analysedelen av Ravneringene, basert på disse teoriene er tredelt. Analysen undersøker først den magiske kraften Evna som arketype. Deretter analyseres Hirka som bilde på jomfruens, ødeleggerens, og den vise kvinnens arketype. Hvordan hun framstår som disse skikkelsene er avgjørende for at hun også framstår som et bilde på den arketypiske helteskikkelsen. Til slutt analyseres Hirkas reise gjennom bøkene ut i fra Campbells mytestruktur og C.G. Jungs individuasjonsbegrep. Dette innebærer en gjennomgang av funksjonsutøverne og arketypene i fortellingen om Hirka. | nob |