| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven er å sammenligne læreres vurderinger av internasjonalt adopterte og ikke-adopterte barns sosiale kompetanse og problematferd i første- og tredje klasse. Det andre formålet er å se på internasjonalt adopterte barns utvikling fra første- til tredje klasse. I studien er det formulert to problemstillinger: I hvilken grad er det forskjell på hvordan lærere vurderer internasjonalt adopterte- og ikke-adopterte barns sosiale ferdigheter og problematferd i første og tredje klasse? Hvordan utvikler internasjonalt adopterte barn seg fra første til tredje klasse? Barn adoptert fra utlandet har ofte hatt en tøff start på livet som inkluderer opphold på institusjon og flere omsorgsovertakelser. Tidligere forskning på området har avdekket en rekke risikofaktorer knyttet til å være adoptert. Tidligere funn peker bl.a. på lavere sosial, høyere, kompetanse, økt grad av atferdsproblemer og hyppigere henvisninger til psykisk helsevern. Adoptivforskningen har siden 2000-tallet gjort positive funn som tyder på at internasjonalt adopterte klarer seg bedre enn resultater fra tidlige studier tydet på. Adopsjon innebærer for de fleste barn at de går fra et miljø preget av mangel på både materielle og emosjonelle ressurser, til en adopsjonsfamilie som skaper et trygt og godt oppvekstmiljø. Adopsjonsfamilien som beskyttende faktor har av flere studier fått æren for at det går så bra med internasjonalt adopterte barn som det gjør. Til tross for positive funn synes det fortsatt å finnes en viss risiko knyttet til å være internasjonalt adoptert. Også i nyere studier finner mange at adopterte f.eks. viser større grad av problematferd enn ikke-adopterte, men forskjellene er små. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i datamateriale fra forskningsprosjektet «Internasjonalt adopterte barns tidlige utvikling i sine nye familier og på skolen». Undersøkelsen har en kvantitativ tilnærming, med survey som metode. Alle analyser er gjort i SPSS (Statistical Package for Social Sciences). Også i denne studien ble det funnet relativ små og få forskjeller på læreres vurderinger av internasjonalt adopterte og ikke-adopterte barns sosiale kompetanse og problematferd. Lærerne vurderer samarbeidet med internasjonalt adopterte barns foreldre som litt bedre enn med ikke-adoptertes foreldre i første- og tredje klasse. I tredje klasse utviser internasjonalt adopterte barn mere problematferd enn ikke adopterte, men forskjellene er stort sett små. Adopterte jenter utviser mer hyperaktivitet og eksternalisert problematferd enn ikke-adopterte jenter, og forskjellene er av middels styrke. Resultatene bekrefter tidligere funn på området, hvor internasjonalt adopterte barn generelt sett, og jenter spesielt, har utmerket seg når det gjelder problematferd. | nob |