| dc.description.abstract | Formål og bakgrunn Formålet med dette prosjektet er å kaste lys over hvordan en traumatisk opplevelse kan påvirke elever i ettertid, og hvordan dette kan få pedagogiske konsekvenser. Hvordan møter skolen slike elever, hva blir gjort, og hvordan forholder skolen seg til dette? Her blir det aktuelt å se på hvordan skolen ivaretar disse elevene, hvilke tiltak som eventuelt blir igangsatt, og hvilke faktorer som trekkes frem som viktige. Den norske skolen fungerer som en primærarena for nesten alle barn i opplæringsdyktig alder, samt en stor del ungdommer mellom 15–19 år som tar videregående opplæring. Det kommer frem av en rekke studier at om lag 60–90 % av befolkningen på et tidspunkt vil oppleve et potensielt traume. Rundt 15–20 %vil kunne utvikle symptomer som er assosiert med PTSD og utviklingstraumer, avhengig av omstendighetene rundt traumeeksponeringen (Breslau et al., 1998. Kessler et al., 1995, Johansen et al., 2013 & Alisic et al., 2014). Disse tallene indikerer at skolen vil møte flere elever som kan besitte en rekke utfordringer som en konsekvens av et opplevd traume. En studie utført i kjølvann av 22. juli-terroren, viser at 70 % av de overlevende som befant seg i utdanningssystemet, opplevde en nedgang i skoleprestasjoner det første året, men tok seg gradvis opp igjen mot slutten av andre år (Strøm, et al., 2016). Dette gir grunn til å tro at skolen kan bidra til å fremme skolemestring hos traumebelastede elever. Problemstilling På bakgrunn av dette er ordlyden på problemstillingen følgende: Hvordan møter skolen elever som har opplevd traumer, og hvilke faktorer fremheves som viktige for å forebygge nedgang i skolemestring? Teorigrunnlag Funnene som har blitt gjort i datamaterialet blir knyttet opp mot den teoretiske innramningen i prosjektet. Denne innrammingen består av: konsekvensene et traume kan ha, resiliens, beskyttelses- og risikofaktorer, samt de pedagogiske utfordringene som kan oppstå. Under pedagogiske utfordringer har modellen toleransevinduet blitt brukt som en forklaring på hvordan traumet kan få pedagogiske konsekvenser. Howard Baths rammeverk om de tre pilarer trekkes frem som en støtte til pedagoger som jobber i nære relasjoner med traumebelastede elever, i tillegg til et avsnitt om samarbeid. Metode For å besvare problemstillingen har det blitt benyttet kvalitativt semistrukturert intervju for å samle inn data fra lærer, sosiallærer og rektor ved samme skole. Hensikten her er å få innsikt i hvordan skolen som helhet jobber for å fremme skolemestring hos traumebelastede elever, hvor skolen fremstår som caset. Analyseprosessen ble inspirert av konstant komparativ analysemetode. Presentasjon og drøfting av funn ble delt inn i to deler, hvor del to igjen fikk en inndeling i fem kategorier. Sentrale funn Den første delen av funnene handler om hvordan skolen møter traumebelastede elever. Her kom det frem at åpenhet og forståelse var viktige tilnærminger til disse elevene. Det kom også frem som utfordrende å få tak på dybden i utfordringene disse elevene hadde. Del to tok for seg faktorene som fremsto som viktige for å fremme skolemestring hos elevene. Disse faktorene var: Relasjoner, samarbeid, ressurser, mestring og tiltak. Funnene antyder at alle disse kategoriene fungerer i en vekselvirkning av hverandre hvor den ene faktoren må være til stede for å fremme den andre. Avslutningsvis kom det frem at det forekom en ressursmangel i form av kunnskap om traumer, og at dette kunne fremmes gjennom et bedre samarbeid med fokus på kunnskapsgenerering. | nob |