| dc.description.abstract | Denne avhandlingen vil drøfte handlingsrommet kampanjedeltagere i Shell to Sea har hatt for å protestere. Shell to Sea ble dannet på bakgrunn av et kontroversielt gassprosjekt i Rossport, Irland. Shell, som er operatøren for prosjektet, ønsket å legge en gassrørledning nær bebodd område. Flere i lokalbefolkningen uttrykte etter hvert bekymring for deres sikkerhet. Shell har fått mye kritikk da de ikke har vært lydhøre ovenfor lokalbefolkningen i Rossport. Denne avhandlingen vil dog fokusere på hvordan politiet har håndtert den påfølgende protesten, en protest som har fått nasjonal, og til dels internasjonal støtte. En av informantene gikk i 2008 til det drastiske steget å sultestreike. Denne avhandlingen forsøker å forstå hvordan noen går så langt som å sultestreike. Sultestreiken, og de andre protestmidlene informantene har brukt, vil derfor forklares ved å drøfte deres motivasjonsfaktorer, og knytter disse opp til identitet, emosjoner og deprivasjon. I tillegg vil den ta for seg hvordan rettsapparatet har håndtert sivil ulydighet. I 2002 fikk Shell gjennom ekspropriering retten til å legge gassrørledning på privat eiendom. Dette motsatte flere av grunneierne seg, og de hindret Shells arbeidere i å jobbe på deres eiendom. I 2005 sikret Shell en rettskjennelse som forbød noen å forstyrre Shell i sitt arbeid med gassrørledningen. Noen av grunneierne fortsatte allikevel å hindre Shell i å jobbe på deres eiendom. Fem av innbyggerne i 2005 ble så dømt på ubestemt tid, inntil, eller med mindre de unnskyldte seg ovenfor dommeren og erklærte at de ville følge rettskjennelser i fremtiden. I denne avhandlingen drøftes derfor denne dommen som både straff og tvangsmiddel for å vurdere om den var forholdsmessig eller ei. Denne avhandlingen vil med et dynamisk perspektiv vise hvordan informantenes bruk av midler har påvirket politiet og til dels rettsapparatets bruk av midler, og vice versa, og at dette har ført til en eskalering av konflikten. | nob |