Norsk statsmaktutvidelse under første verdenskrig

Abstract

Gjennom komparativ analyse av tiltak og handlinger i fremmedpoltikken og provianteringspolitikken pekes det på tendenser ved den norske stats maktutvidelse under første verdenskrig. Norges første prioritet ved krigsutbruddet var å holde landet nøytralt og å sikre matvarelagrene, men nøytralitetspolitikken gjorde varehandelen utfordrende. Verdenskrigen forsterket også fremmedfrykten hos folket og staten, og det vokste fram et behov for å kontrollere grenser og fremmede som oppholdt seg i landet. Etter krigsutbruddet ble det raskt truffet bestemmelser for skjerpet fremmedkontroll og for å sikre landets forsyninger. I løpet av krigen ble den statlige administrasjon utvidet som følge av videre bestemmelser og tiltak. Norge var i liten grad herre over egen utvikling under krigen, hovedsakelig på grunn av importavhengighet og press fra stormaktene Tyskland og spesielt Storbritannia. Dette er også en faktor som belyses i oppgaven. Utvidelse i statsmakten forstås gjennom oppgavens analyse som nokså sammensatt. Utvidelsen kan forstås som et resultat av flere samfunnspolitiske endringsprosesser som hadde vært i sving fra slutten av 1800-tallet og som fortsatte gjennom verdenskrigen. Det er enkelte statlige tiltak og handlinger under krigen som blir vurdert som faktorer for å se hvorvidt første verdenskrig var en årsak til statlig maktutvidelse. Det vil bli vurdert hvorvidt første verdenskrig kan benyttes som en årsaksforklaring for statsmaktens framvekst.