Hvordan påvirket Alfr. Andersen Mek. Verksted og Støberi A/S samfunnet i Larvik i årene 1938 til 1960

Abstract

Sammendrag Min masteroppgave handler om Alfred Andersen, smedgutten som ble verkseier i Larvik. Den handler om personen Alfred Andersen, familien hans og hvorfor han gjorde suksess. Oppgaven handler også om bedriften Alfr. Andersen Mek. Verksted og støberi A/S som han bygget opp og ga navnet sitt til. Jeg har valgt å ikke fokusere så mye på selve produksjonen og tekniske innretninger, men helle å skrive om hvordan bedriften klarte seg økonomisk og hvordan den påvirket lokalsamfunnet. Alfred Andersen startet virksomheten sin på en tomt på Østre Halsen i Larvik i 1893. Bedriften ble senere flyttet til bydelen Torstrand, på Larviks østkant. Der vokste den til en stor og ledende jern- og metallbedrift, og samfunnet rundt bedriften vokste i takt med den. Fremdeles blir den sett på og husket som en hjørnestensbedrift og et fyrtårn. Nå er dessverre Alfr. Andersen Mek. Verksted og støberi A/S historie. I april 2016 ble den nedlagt og 58 arbeidere ble oppsagt, etter noen vanskelige år under navnet NLI Alfred Andersen AS. Oppgaven er delt i 4 kapitler. Første kapittel tar for seg bakteppet og fokuserer på mannen Alfred Andersen og hvordan han bygde bedriften sin. Han var en jordnær mann med store visjoner. Han arbeidet noen år i Amerika og ble påvirket av det høye tempoet, den nye teknologiske utviklingen og landets demokratiske styresett. Andre kapittel handler om bedriftens økonomi. Jeg har studert økonomiske resultater før, under og etter 2. verdenskrig for å finne ut hvordan bedriften utviklet seg økonomisk i disse årene samt hvordan økonomien ble påvirket av krigen. Jeg har hentet informasjon fra økonomiske beretninger og korrespondanse fra Vestfoldarkivet og tolket disse. I tredje kapittel fokuserer jeg på samfunnet rundt bedriften samt bydelen Torstrands utvikling. Jeg har sett på hvordan byen var delt inn, hvor de ansatte bodde samt hvordan det var å være en del av dette industrisamfunnet. Jeg har også sett på samspillet mellom bedriften og det lokale idrettslaget. Fjerde og siste kapittel handler om arbeiderbevegelse og fagorganisasjon. Jeg har sett på hvilken betydning de ansatte ved Alfr. Andersen har hatt på byen og på den lokale fagorganiseringen. Igjen har jeg vært på Vestfoldarkivet og hentet informasjon fra årsprotokoller, årsberetninger og referater fra styre- og medlemsmøter i avd. 68 i Larvik. Disse har jeg studert for å finne ut hvordan avdelingen var organisert og hvilke saker de var opptatt av.