Hizb ut-Tahrir i Storbritannia

Abstract

Hizb ut-Tahrir, Frigjøringspartiet, ble opprettet i Jordansk-kontrollerte Jerusalem i 1953 av Muhammad Taqiuddin an-Nabhani. Det engelske partiet, Hizb ut-Tahrir Britain, ble offisielt opprettet i 1986 av Omar Bakri Muhammad. Denne oppgaven undersøker Hizb ut-Tahrir og Hizb ut-Tahrir i Storbritannia. Sentralt i Hizb ut-Tahrir er forestillingen om Storbritannia som en ultimat, vestlig fiende, og det har derfor vært interessant å undersøke hvordan organisasjonen har tilpasset sine strategier til britiske forhold i tidsperioden 1986-2007. En undersøkelse av strategiene i dette tidsrommet viser at det globale hovedstyret utarbeidet generelle strategier for Vesten, men at den britiske partiet i tillegg utarbeidet egne strategier og kampanjer som i større grad ble tilpasset britiske forhold, særlig i etterkant av terrorangrepet i London 7.juli 2005. Hizb ut-Tahrir forstår historien som en sivilisasjonskonflikt som vil fortsette fram til dommedag. Den vestlige sivilisasjonen og den islamske sivilisasjonen er to hovedaktører i denne konflikten. I Storbritannia er den islamske identiteten og islamske verdier truet av vestlig innflytelse og kapitalistisk ideologi, med tilhørende sekulære verdier. Disse verdiene er uforenlige med islam, så i Storbritannia handler det for Hizb ut-Tahrir Britain om å stå opp for den islamske identiteten og de islamske verdiene. Dette knyttes opp mot teorien om nomos, som i denne oppgaven blir brukt om den islamske identiteten, men også ønsket om en meningsfull tilværelse, som det britiske samfunnet ikke kan tilby britiske muslimer. I stedet frontes det fremtidige kalifatet som det ideelle samfunnet. Hizb ut-Tahrirs opprettelseskontekst og Hizb ut-Tahrir Britains strategier knyttes opp mot Roger Griffin sin teori om seks idealtypiske reaksjoner på modernitet. Her vil det vise seg at Hizb ut-Tahrir har et utgangspunkt som kan plassere organisasjonen i flere reaksjonstyper, men at organisasjonen likevel passer best i reaksjonstype fem. Den femte reaksjonstypen tar sikte på å etablere en islamsk stat basert på sharialover som forsvar mot vestliggjøring i en gradvis bevegelse mot islamsk verdensmakt. Denne formen for islamisme er iboende fiendtlig mot liberale konsepter, men utelukker ikke en rent taktisk involvering i demokratisk politikk for en kortere periode.