| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg spørsmålet om hva slags bilde av nasjonal identitet kongesagaen Fagerskinna danner, og hvordan dette bilde kan bidra med å kaste lys over nasjonal identitet tidlig på 1200-tallet. Grunnlaget for å skrive om denne perioden er at Fagerskinna trolig ble skrevet rundt 1220, og dermed leses som levning for å knytte forfatterens uttrykk til hans samtid. Utgangspunktet for dette spørsmålet er knyttet til en debatt mellom Kåre Lunden og Sverre Bagge på 1990-tallet om i hvilken grad man kunne snakke om nasjonal identitet i norsk middelalder. Selv om de konkluderer forskjellig, både i form av hva identiteten innebar, og hvem den var gjeldende for, så tar oppgaven for seg hvordan Fagerskinna bidrar inn i denne debatten. I oppgaven blir kongesagaen Fagerskinna gjennomgått, først ved å se på terminologi og ordbruk, med fokus på nasjonale begrep som Norge, Danmark, dane og nordmann. Kapittelet ser også noe i forhold til bruksfrekvens av begrepene i Heimskringla, som viste seg å dreie seg om en vesentlig forskjell ved at Fagerskinna hadde en større hyppighet in bruken av begrepene. I tillegg var også forskjellen på konge over folk og over land tydeliggjort hos forfatteren ved ulik begrepsbruk. Det neste kapittelet tok dermed for seg beskrivelser hvor forfatteren skrev om konge over land. Med fokus på tema som tinget, kristendommen, ombudsmenn og forhold til andre riker, viste det seg at viktige steder blir fremhevet, spesielt i forbindelse med gravlegginger. Mangelen på omtale av ombudsmenn, samt bruk av nasjonale termer i møte med andre riker, hovedsakelig slag, viser til at forfatteren er mer opptatt av å skrive om militærhistorie og store begivenheter fremfor dagliglivet. Dette førte oppgaven videre inn på de mer høvding-aktige elementene ved kongene, med fokus på hvordan kongene var konge over folk. Her var funnene knyttet til viktigheten av relasjonene mellom kongen og sine undersåtter, og hvordan lojalitet blir trukket frem som en dyd. Oppgavens funn knyttes sammen ved at jeg finner tydelige tegn på at forfatteren beskriver en nasjonal identitet. Han understreker også forholdet til kongen som et viktig forhold, selv i en periode hvor kongemakten ble institusjonalisert. Men funnene må også sees ut ifra forfatterens utgangspunkt, hvor den lesende skare trolig var begrenset, og kilden som sådan hovedsakelig blir kilde for forfatterens krets. Kjernen blir derfor definisjonen av nasjonal identitet. | nob |