Reklamebevegelsen i Norge og den andre verdenskrigen, brudd eller kontinuitet? Et kulturhistorisk studium

Abstract

Denne oppgaven er en kulturhistorisk undersøkelse av reklamebevegelsen i sammenheng med den andre verdenskrigen. Reklamebevegelsen var en yrke og interessebasert bevegelsen, sentrert rundt reklameforeninger, som jobbet aktivt for reklamens anseelse, status og utvidede rolle i samfunnet. Oppgaven tar for seg perioden 1935-1950 og ser på hvordan kulturen i denne bevegelsen forandret seg i forhold til de økonomiske og politiske utfordringene som krigen utgjorde for den. I det ligger en bred forståelse av hva kultur er, altså at kultur på mange måter er alt vi mennesker lager. Spesifikt for denne oppgaven er det her snakk om en profesjonskultur og diskursen innad i den. Ved å dele opp perioden i tre, før, under og etter krigen og se spesifikt på hvordan diskursen forandret seg i fagtidsskriftet Propaganda. Som ble utgitt av det nasjonale forbundet og utgjorde reklamens største faglige forum på den tiden. På grunn av den ekstreme økonomiske nedgangen for reklamebransjen under og etter krigen, samt de politiske og ideologiske utfordringer de møtte i sammen tidsrom. Måtte reklamebevegelsen tilpasse og utvikle diskursen de hadde om seg selv og utviklet bildet de hadde på seg selv. Fortsatt motivert av de samme mål de hadde før krigen. Kombinert med faglig utvikling og forsøk på å fortsette profesjonaliseringsprosessen. Bidro dette til at reklamebevegelsen i denne perioden både opplevde brudd, innen hva de valgte å kommunisere til omverdenen og hvordan de bygde narrative om seg selv, spesielt i at salg, effektivitet og økonomi fikk en tydeligere rolle enn før. Samt kontinuitet, da i hva som motiverte dem og var de endelige målene deres var.