Historiebevissthet i Den Kulturelle Skolesekken På hvilken måte oppnår DKS sine målsetninger om å utvikle demokratiske holdninger hos ungdomsskoleelever, gjennom sin historieundervisning?

Abstract

Denne avhandlingen undersøker om det statlige programmet Den kulturelle skolesekken (DKS) når sine målsetninger gjennom sin historieundervisning. Avhandlingen er en empirisk undersøkelse av ungdomsskoleelevers historiebevissthet og deres forhold til historiefaget. Historieundervisningen i DKS følger Kunnskapsløftets kompetansemål i samfunnsfag og historie, og det har vært relevant å se dette i sammenheng med hvordan elevene opplever historieundervisning i skolen. Følgende temaer som dekkes i avhandlingen er: selve begrepet historiebevissthet, historiebevissthet i Kunnskapsløftet, historiebruk- og formidling i DKS og den demokratiske dannelsesprosessen. I samtale med ungdommer undersøker vi deres tanker og holdninger rundt historiefaget, historieundervisning i skolen, historieundervisning i DKS, deres forhold til rasisme og diskriminerende holdninger. Undersøkelsene har vært caseintervjuer med skoleelever etter omvisning på Berg fengsel i regi av Vestfoldarkivene, omvisning med påfølgende prosjektarbeid på Narviksenteret, og byvandring i Trondheim i regi av Jødisk museum Trondheim. Spørsmålene som stilles i avhandlingen er: “Kan vi bruke historiefaget for å forebygge diskriminerende holdninger og samtidig bygge demokratiske holdninger?” Siden DKS’ pedagogiske undervisningsopplegg tar sikte på å bruke fortiden for å forebygge holdninger i dag: “Har denne kunnskapen overføringsverdi til de utfordringene vi støter på i dag”? Gjennom caseintervjuer med tre grupper ungdommer prøver vi å komme nærmere et svar på disse spørsmålene.