| dc.description.abstract | Barns rettigheter står sterkt i det norske samfunn, gjennom blant annet barnekonvensjonen og dens inkorporering i norsk rett. Hensynet til barns beste har også fått økt fokus på utlendingsfeltet de senere årene (Larsen og Horsbøl 2008). Samtidig har den norske stats interesse i å regulere innvandring vært stigende, som følge av økt migrasjon av både arbeidsinnvandrere og flyktninger, herunder deres familiemedlemmer (Larsen og Horsbøl 2008). Denne studien handler om familieinnvandringssaker som omhandler barn. Utgangspunktet har vært saksbehandlere i UDI, og deres virksomhet som byråkrater. Migrasjon generelt, og familieinnvandring spesielt er forsket mye på, både i Norge og internasjonalt. Det foreligger også noe forskning på barn og familiegjenforening, denne forskningen er imidlertid som oftest gjort med et juridisk og menneskerettslig utgangspunkt. Denne oppgaven søker derfor å gi et sosiologisk fundert bidrag til kunnskapsproduksjon om temaet, med særlig fokus på UDIs implementering av lovverket. Studien har vært empirinær, med et eksplorerende utgangspunkt. Problemstillingene som søktes besvart i de innledende fasene av studien var: Hvordan fatter saksbehandlere vedtak i familieinnvandringssaker som omhandler barn, hvilke utfordringer møter de i sin virksomhet og hvordan håndterer de disse? Ut fra dette har jeg valgt å fokusere på hvordan saksbehandlerne håndterer saker der hvem som har foreldreansvaret kan være uklart, der det ikke foreligger samtykke fra forelder med del i foreldreansvaret, eller der det må vurderes hvorvidt det er mulig å gjøre unntak fra kravet om samtykke. Område for familieinnvandring skiller seg fra asyl på flere områder, spesielt relevant for min studie er det at saksbehandlerne sjelden møter eller snakker med søkerne, det er også bare unntaksvis at de selv innhenter informasjon. Sentralt er også den store variasjonen mellom enhetene i type saker, og hvilke utfordringer som kan oppstå i arbeidet med en sak. Saksbehandlere som jobbet med land med få eller ingen dokumenter møtte andre utfordringer enn de som i all hovedsak kunne lene seg på papirer som bekreftet identitet og familieforhold. Organisering av arbeidet innad og på tvers av enheter har derfor vært av særlig interesse i denne oppgaven. Oppgaven er inspirert av Institusjonell Etnografi (Dorothy E. Smith) og IE utgjør derfor det metodiske og teoretiske hovedperspektivet i denne oppgaven, andre relevante teoretiske perspektiver benyttes også, særlig i forbindelse med konseptene likebehandling og praksis, som begge er sentrale i denne oppgaven. Datagrunnlaget er i hovedsak 10 semistrukturerte intervjuer med saksbehandlere i UDI, der fokuset har ligget på deres virksomhet, og den kunnskap de har om denne. I tråd med IE har også tekst stått sentralt i arbeidet med studien. Relevante tekster i form av lover, forskrifter, praksisnotater og rettsavgjørelser brukes i oppgaven for å gi et bilde av landskapet «utenfra», og for å vise hvordan saksbehandlernes virksomhet koordineres. Intervjuene brukes videre for å gi et bilde av landskapet «innenfra», og det er et mål med denne studien å vise hvordan sosiale relasjoner i institusjonen er koblet sammen. Oppgavens viktigste konsept er foreldreansvar. For at et barn skal kunne føres inn i landet må det etableres at forelderen har del i, eller hele foreldreansvaret og har retten til å gjøre dette. I enkelte saker kan dette være utfordrende, og denne oppgaven forsøker å nøste opp i hvordan saksbehandlerne gjør dette. Foreldreansvar etableres i utgangspunktet etter gjeldende lovverk i foreldrenes hjemland; dette kan skape utfordringer i møte med norsk lovverk. Norsk lovverk skiller seg fra flere andre land ved at det åpner for at også fosterbarn kan få innvilget opphold på samme grunnlag som biologiske eller adopterte barn. Dette er imidlertid svært krevende saker for saksbehandlerne, da det må legges til grunn at fosterbarnet er en etabler del av husstanden. Min oppgave viser hvordan lesning og tolking av lover og regler ikke er tilstrekkelig for å forstå hvordan saksbehandlerne fatter vedtak. Vedtak må forstås i den konteksten de fattes i, vedtak i en sak avhenger av vedtak fattet i tidlige saker. Saker behandles i henhold til enhetens praksis, et begrep som i tillegg til formelle lover og regler omhandler mer uformelle normer for saksbehandling. | nob |