| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan arbeidssosiologisk forskning tilnærmer seg fenomenet at forbrukere blir involvert i virksomhetenes økonomiske verdiskapning. Å bruke selvbetjeningsautomater, dele informasjon på sosiale medier og sende innovasjonsideer til virksomheter hører til hverdagen for mange forbrukere i dag. Det kan derimot være utfordrende å definere hva en forbruker gjør når slike oppgaver utføres. Er det en selvmotivert fritidsaktivitet, samproduksjon med en virksomhet eller en ubetalt arbeidsinnsats? Forretnings- og ledelseslitteraturen postulerer at virksomheter går glipp av en stor sjanse hvis de ikke benytter seg av kundenes arbeidskraft og kreativitet. Virksomheter tilrettelegger derfor aktivt og i økende grad for at forbrukerne kan bidra i deres prosesser. Forbrukerinvolveringen utfordrer på denne måten tidligere veldefinerte grenser mellom blant annet produksjon og forbruk, arbeid og fritid samt godtgjort og utnyttet arbeidsinnsats. Oppgaven er basert på en litteraturstudie av forskningsbidrag som blant annet bruker begrepene prosumption og working consumer / customer. Den utvalgte litteraturen ble analysert med mål om å identifisere arbeidssosiologiske temaområder, og hvordan disse har blitt anvendt på forbrukernes involvering i selvbetjeningssituasjoner og innholdsproduksjon på internett. I analysen belyses derfor tematikker som styring, utnyttelse, profesjonalisering og ekskludering, nye samarbeidsformer samt forbrukernes rettigheter og regulering av deres innsats. Funn fra litteraturstudien viser at anvendelsen av arbeidssosiologiske perspektiver på forbrukerne kan føre til fruktbare diskusjoner i et forskningsfelt som tidligere har vært preget av den binære opposisjonen forbruk og arbeid. Anvendelsen kan videre anses som en motvekt mot forretningslitteraturens euforiske vinn-vinn-narrativ. Analysen viser at virksomheter forsøker å lede forbrukere med strategier som i stor grad ligner på de som brukes på ansatte. Det kan identifiseres mer direkte kontrollformer, men også et narrativ av myndiggjøring, medbestemmelse og valgfrihet, som brukes for å styre forbrukerne i retninger som er fordelaktig for virksomheten. Videre viser analysen at forbrukerne motiveres til deltakelse gjennom en rekke faktorer, som for eksempel sosial anerkjennelse, selvutfoldelse, altruisme og såkalte spillifiserings-metoder. I litteraturen som ligger til grunn for oppgaven diskuteres det derfor om disse faktorene kan anses som en tilstrekkelig godtgjøring for innsatsen eller om forbrukerne bør anses som utnyttet. Oppgaven viser til begge sider av diskusjonen, men konkluderer med at visse forutsetninger for utnyttelse, som økonomisk tvang og fremmedgjøring, ikke er oppfylt for de fleste forbrukerne. Også forventningen om at forbrukerne må besitte bestemte ferdigheter for å kunne delta i noen av prosessene er nærmere belyst. Det blir vist at forbrukerne ofte selv er ansvarlige for å tilegne seg de nødvendige evnene for å bidra i virksomhetens prosesser. Større krav om kompetanser kan imidlertid bety en høyere risiko for ekskludering av bestemte grupper som ikke har ressursene som kreves. Det identifiseres for øvrig at forbrukernes deltakelse har ført til endrete samarbeidsforhold, blant annet mellom kunde og ansatt og i nettbaserte forbrukerfelleskap. Aspekter ved forbrukerinvolveringen har dessuten blitt sammenlignet med noen av lønnsarbeidets karakteristika for å belyse den manglende regulering av forbrukernes innsats. Det ble tydelig at regulering av forbrukerinvolvering ikke har en lobby verken hos myndigheter, virksomheter eller forbrukerne selv. Oppgaven avsluttes ved å peke på forskjellige områder for framtid forskning, deriblant en inkludering av samfunnsgeografiske- og kjønnsperspektiver. Videre identifiseres det et behov for flere studier om forbrukerinvolvering både fra et ansatt- og forbrukerperspektiv, samt undersøkelser av forbrukerarbeidernes identitetsforståelse. | nob |