Resultater av opplæringen eller opplæringens resultat - Dimensjoner av læringsutbytte i lokale styringsdokumenter

Abstract

Hvordan kommer nasjonale ambisjoner om et bedre læringsutbytte til uttrykk i lokal styring av skolesektoren? Hvilke dimensjoner av læringsutbytte vektlegger lokale skolemyndigheter i disse dokumentene og hva kan det bety for realiseringen av nasjonale ambisjoner? Dette var utgangspunktet for å ta fatt på denne studien. I studien belyses følgende problemstilling: Hvilke dimensjoner ved læringsutbytte vektlegges i norske storkommuners styringsdokumenter og hvilke implikasjoner kan det ha for lokal styring av utdanningssektoren? Studien er basert på en dokumentanalyse av Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen som sammen med det teoretiske rammeverket danner grunnlag for en analyse av styringsdokumenter fra de fire storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. De viktigste funnene er at de fire kommunene vektlegger ulike dimensjoner av læringsutbytte og at det i enkelte av kommunene uttrykkes ulike dimensjoner av læringsutbytte i ulike dokumenter. Dette føyer seg inn i rekken av tidligere funn. Blant annet er det en pågående debatt i internasjonal faglitteratur om hvordan læringsutbytte som begrep kan forstås (Prøitz, 2016, s. 42). I lys av Røvik (2014c) finner jeg også at kommunene fortolker sitt mandat som lokale skolemyndigheter ulikt. To av kommunene representerer ytterpunkter i sin forståelse av læringsutbytte. En kommune representerer en radikal oversettelsesmodus og tar seg frihetsgrader ved å i hovedsak vektlegge lukkede forståelser av læringsutbytte forstått som opplæring om. Den andre representerer modifiserende oversettelsesmodus og tilstreber lojalt å vektlegger forståelser av læringsutbytte som sammenfaller med overordnet del gjennom åpne forståelser av læringsutbytte. Kommunen legger vekt på prosess forstått som opplæring gjennom. Mellom disse ytterpunktene finner vi to kommuner som begge har elementer av både åpne og lukkede forståelser av læringsutbytte og som kan sies å representere det Røvik (2014c) omtaler som reproduserende oversettelsesmodus. De sprikende resultatene kan forklares med uklar styring fra nasjonale myndigheter, hvor signalene gjennom formålsparagraf og overordnet del på den ene siden tilsier en vektlegging av åpne forståelser av læringsutbytte, mens de på den andre siden vektlegger lukkede forståelser av læringsutbytte, blant annet som følge av nasjonale kontrollsystemer.