Hvordan bidrar skoleledelsen til kvalitetsutvikling?

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven er en kvalitativ studie hvor målet har vært å utforske hvordan skoleledere bidrar til kvalitetsutvikling på egen skole. Det empiriske grunnlaget for studien er kvalitative forskningsintervjuer med skoleledere fra fire omtrent like store skoler som alle hadde høy skåre på Skolebidragsindikatoren. For å svare på problemstillingen har jeg brukt et teoretisk analyseperspektiv på rektorenes lederstil slik den kommer til uttrykk gjennom intervjuene. I tillegg har jeg undersøkt hvilke strategier de samme skolelederne bruker i utviklingen av skolens kvalitet. Funnene viser at Instructional leadership og transformasjonsledelse er høyt representert blant rektorene i studien, mens jeg finner få eksempler på distribuert ledelse. Alle rektorene er tett på lærerne og har fokus på skolens pedagogiske praksis. Samtidig er ord som tillit, relasjon, motivasjon og omsorg mye brukt av alle. Rektorene i studien framstår med svært ulik lederstil. Selv om alle har elementer fra både Instructional leadership og transformasjonsledelse, er vektingen av de forskjellige lederstilene forskjellige fra leder til leder og i stor grad situasjonsbetinget. Studien viser altså at skoleledernes konkrete handlinger eller ledelsespraksis, og hvilke virkning denne praksisen har for elevenes læringsutbytte, er viktigere enn å jobbe etter en bestemt lederstil. Alle informantene i studien er opptatt av at elevene skal ha et godt skolemiljø og få gode resultater på nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Alle jobber også nært klasseromspraksisen gjennom både observasjoner, veiledning av lærerne, læreplanarbeid og systematisk arbeid med prøver, i tillegg til at de er opptatt av å skape mål-engasjement. Et viktig funn hva gjelder strategier for kvalitetsutvikling, er at informantene erfarer at «lærere lærer best av lærere», gjennom lærende nettverk eller andre typer organisert lærersamarbeid. Studiens implikasjoner for praksis dreier seg i hovedsak om to hovedemner: For det første at skoleledelse må være kontekstuell og ta hensyn til både den ansattes behov og konteksten. For det andre ser det ut til at lærende nettverk er en arbeidsform som kan fungere godt ved kontinuerlig utvikling av lærernes praksis.