| dc.description.abstract | Nærpolitireformen tredde i kraft 1. januar 2016 og består av to ledd, en strukturreform og en kvalitetsreform. Reformen er omstridt og har blitt kritisert i media, men også internt i politiet. Studien søker, på bakgrunn av kritikken, å undersøke hva slags reform Nærpolitireformen er. Oppgaven har tre problemstillinger. Den første problemstillingen undersøker om Nærpolitireformen føyer seg inn i rekken av New Public Management-inspirerte reformer i Norge. New Public Management (NPM) har i ulik grad funnet sted i offentlig forvaltning i Norge siden tidlig 1980-tallet. Oppgavens andre problemstilling er studiens hovedspørsmål. Den søker å avdekke hvilket perspektiv på reformer som Nærpolitireformen ligger nærmest. Det presenteres tre ulike perspektiver på reformer, basert på teorigrunnlaget som Christensen, Busch, Roness, Røvik og Lægreid har fremstilt de siste 10-15 årene, samt som Jan Moren benyttet i sin doktoravhandling "Om reformer" fra 2011. Moren (2011) sin teoretiske tilnærmelse har inspirert denne studien. Perspektivene på reform er reformer som redskaper, altså et instrumentelt perspektiv, reformer som tilpasninger, altså et institusjonelt/kulturelt perspektiv, og tilslutt som symboler, altså et myte perspektiv på reformer. De to sistnevnte er institusjonelle perspektiver, og er basert på en handlingslogikk om ”det passende”, mens den instrumentelle tradisjonen følger en ”konsekvenslogikk”. Den tredje problemstillingen spør hvordan medarbeiderne i den instrumentelle og institusjonelle reformtradisjonen blir beskrevet, samt hvordan de blir beskrevet i nærpolitireformen. For å svare på studiens problemstillinger ble det benyttet kvalitativ metode, herunder dokumentanalyse og teoretisk litteraturstudie. Dokumentene benyttet for innholdsanalysen var utgitt av politiet, regjeringen, departement og fagforeninger, samt evalueringer, nyhetsartikler og skriftlig gjengitte intervjuer. Innholdsanalysen innebar ikke en rent systematisk undersøke av innholdet, men fokuserte på bakgrunn og kontekst, for slik å opplyse problemstillingene. Studien viste at Nærpolitireformen føyer seg inn i rekken av NPM-inspirerte reformer. Eksempelvis, tar reformen sikte på å effektivisere norsk politi, det er et mål å avbyråkratisere og styre mer. Man er opptatt av å gjenkjenne politiets kjerneoppgaver og å møte publikum, slik vektlegges politiet som en tjenesteyter for publikum. Man argumenterer for at færre politidistrikter vil skape kostnadseffektivitet og få flere politifolk ut i operativ virksomhet. Hovedspørsmålet viste at Nærpolitireformen ligger nærmest perspektivene som omtaler reformer som redskaper og som symboler/myter. Redskaper og symboler virker som gjensidig avhengige verktøy for reform. I Nærpolitireformen ønsker man å fremme rasjonalitet og effektivitet gjennom en bevisst utforming av den formelle organisasjonsstrukturen, og reformen viser dermed en instrumentell tilnærming. Aktørene bak reformen antar at reformen er et effektivt redskap for å oppnå målet om et robust nærpoliti, og slik blir de ansatte verktøyet som skal sette målet ut i live. På den andre siden er symboler er viktig i Nærpolitireformen, da reformen gjenspeiler mange myter i organisasjonens institusjonelle omgivelser om hva som ansees å være fornuftig, moderne og effektivt. Studien viste at politiet er en organisasjon hvis strukturer, prosesser og ideologier stadig er løst koplet til dens faktiske atferd. Reformen er et svar på mytene om hva et godt politi skal være. Reformen er utarbeidet for å gi politiet høyere legitimitet, og søker å innføre hva andre aktører i politiets organisasjonsfelt har implementert. Hva gjelder reform som tilpasning, er det for tidig å si hvor sterkt reformen vil score. Studien viste at det er mulig å analysere Nærpolitireformen med de verktøyene et perspektiv på reform som tilpasning gir oss og at det er faktorer i reformen, slik som abstrakt språkbruk, som sammen med politiets institusjonelle robusthet, kan gi rom til politiets institusjonelle identitet på en indirekte måte. Hva gjelder hvordan medarbeidere beskrives, ble det avdekket at teorien og dokumentene i større grad omtaler ledere og ledelse i reform, enn medarbeiderne. Slik måtte teori avledes fra ledelsesteorien. I et instrumentelt perspektiv blir medarbeiderne ansett som organisasjonens redskaper og det forventes at de lar seg styre. Medarbeideren i et tilpasningsperspektiv er en som kan relasjonelt ledes, mens en medarbeider i et myteperspektiv må kunne sortere hvilke av organisasjonsideene som ledelsen vil at de faktisk skal omfavne. Den instrumentelle tilnærmingen var tydeligst i beskrivelsen av medarbeideren i Nærpolitireformen. Bruken av midlertidig arbeidskraft, nedleggelse av arbeidssteder og ansettelsesstopp i politiet, viser at de ansatte er redskaper som det forventes at skal la seg styre. | nob |