"Troverdig eller ikke troverdig". En diskursanalyse av et utvalg elevers forståelse av kildekritikk i samfunnsfag

Abstract

Den overordnede problemstillingen for denne oppgaven er: Hva kjennetegner et utvalg elevers diskurs om kildekritikk med henblikk på samfunnsfaget? Kildekritikk kan sies å være sentralt innenfor alle skolens fag. Innenfor ulike fagfelt vil det derimot være ulike måter å bruke språk og tekster på. Et sentralt didaktisk spørsmål er dermed på hvilken måte elever forstår kildekritikk i samfunnsfag. Studien baserer seg på datamateriale fra fokusgruppeintervjuer hvor åtte elever fra Vg1 og Vg3 har en ustrukturert samtale om kildekritikk. For å analysere datamaterialet anvendes en diskursanalytisk tilnærming. Med utgangspunkt i ulike begreper fra Laclau og Mouffes diskursteori har meningskategoriene blitt analysert. Dette har blitt gjort ved å undersøke hvilke tegn som kobles sammen i elevenes samtaler om kildekritikk. I denne oppgavens teoretiske rammeverk har det blitt identifisert ulike forståelser innenfor literacy-feltet som kan kobles til kildekritikk. Sentrale forståelser av kildekritikk innenfor samfunnsfagets diskursive felt har også blitt skissert i denne oppgaven. Analysen viser at informantene innehar en generell overordnet forståelse av kildekritikk, diskursive forståelser av medier, i tillegg til en mer konkret samfunnsfaglig forståelse av kildekritikk. Et sentralt funn i denne studien er at elever mener troverdighet er et viktig aspekt ved kildekritikk. Innenfor den mer generelle kildekritikkdiskursen ble troverdigheten til en kilde i stor grad oppfattet i tråd med hvorvidt den var objektiv uten personlige meninger. Det kan sies at den overordnende hegemoniserte forståelsen innenfor elevdiskursen handler om hva som kan anses som fakta. Elevene mente videre at det var viktig å være kritisk til informasjon på internett. Selv om elevene sa at de var kritiske til informasjon på internett, tydet det på noe annet når de fortalte om sine egne søkestrategier. Dermed kan det sies at elevene innehar en idé om at det er viktig å være kritisk, men at de mangler noe av denne kritiske tankegangen. Informantenes samfunnsfaglige kildekritikkdiskurs skilte seg noe fra deres mer generelle forståelse. For det første var det her mer fokus på hva kildene skulle brukes til. Den samfunnsfaglige kildekritikkdiskursen trekker på diskursive momenter fra læreplanen i samfunnsfag og aspekter ved kritisk literacy. Her kommer det frem en forståelse av hva som anses som viktig kunnskap innenfor samfunnsfag. Drøfting kommer særlig frem som en sentral ferdighet. Elevene mente kildekritikk i samfunnsfag i stor grad handler å se ting fra flere perspektiver og å komme med egne svar.