Selvmedfølelse og allianse som mulige endringsmekanismer ved spiseforstyrrelse. Medfølelsesfokusert terapi i behandling av spiseforstyrrelse hos pasienter med og uten barndomstraume

Abstract

Bakgrunn: Denne studien ønsker å være et bidrag til økt kunnskap hva angår behandling for spiseforstyrrelser (SF) med og uten barndomstraume. Per dags dato er kognitiv atferdsterapi (CBT) den behandlingen som regnes som evidensbasert for pasienter med SF. Likevel er den kun evidensbasert for bulimia nervosa, og fortsatt er det omtrent 50% av de som behandles med CBT som ikke oppnår bedring. Det å ha SF og i tillegg en historie med barndomstraumer har vist seg å være en spesiell utfordring i terapi, med manglende behandlingsrespons. Denne studien undersøker hvordan medfølelsesfokusert terapi for SF (CFT-E) har effekt på pasienter med SF med og uten barndomstraumer. CFT-E baserer seg på selvmedfølelse som endringsmekanisme. Modellen adresserer lavt nivå av selvmedfølelse og høyt nivå av skam og selvkritikk som man tenker kan være sentrale opprettholdende faktorer ved SF og barndomstraume, både alene og kombinasjon. Metode: Denne studien undersøker prosess og forløp hos 35 pasienter med en langvarig SF med og uten barndomstraume, som mottar CFT-E ved en spesialisert døgnklinikk for behandling av spiseforstyrrelser. Utfall ble definert som endring i variablene SF-symptomer, traumesymptomer og selvmedfølelse fra innleggelse til utskrivelse og ved 1-års oppfølging. Behandlingsprosess ble undersøkt ved ukentlige målinger av variablene SF-symptomer, selvmedfølelse og allianse. Det ble benyttet måleinstrumenter med tilfredsstillende psykometriske egenskaper. Dataene ble analysert med flernivå vekstkurveanalyser, og på utfall supplert med beregning av effektstørrelse. Analysene av behandlingsprosess er undersøkt ved hjelp av disaggregert data mellom innen-person og mellom-person-effekter. Datagrunnlaget for denne studien er en del av en større studie ledet av KariAnne Vrabel og Bruce Wampold ved Forskningsinstituttet på Modum Bad, som undersøker forskjell mellom CBT og CFT-E i behandling av SF med og uten barndomstraume. Forfatterne av denne oppgaven har siden 2014 arbeidet som forskningsassistenter og samlet inn data til denne store studien. Resultater og konklusjon: Resultater fra vekstkurveanalyser ved hjelp av flernivåanalyser rapporterte en signifikant reduksjon av SF-symptomer og en signifikant økning i selvmedfølelse, men vi fant ikke en ingen signifikant reduksjon av traumesymptomer i vårt utvalg. Selvmedfølelse var en signifikant negativ prediktor for endring i SF-symptomer over tid, men på ukesbasis var det innen-person effekten av allianse som predikerte SF-symptomendring. Mellom-person-effekten av selvmedfølelse predikerte reduksjon av traumesymptomer gjennom behandlingen, samt at mellom-person effekten av traumesymptomer predikerte nivå av selvmedfølelse gjennom behandlingen. Konklusjon: Inneliggende pasienter med SF med og uten barndomstraume har en reduksjon av SF-symptomer, en økning av selvmedfølelse men ingen signifikant endring i traumesymptomer etter fullført CFT-E-behandling. Det synes å være en sammenheng mellom den terapeutiske alliansen mellom pasient og individualterapeut og utvikling av SF-symptomer gjennom behandlingen. Selvmedfølelse har sammenheng med - og kan være viktig for - bedring av SF ved utskrivelse og ett år etterpå. Mulige forklaringer av disse funnene så vel som deres potensielle kliniske implikasjoner, metodologiske styrker og begrensninger ved undersøkelsen diskuteres sammen med forslag til fremtidig forskning.