Evidensformidling - En tekstanalyse av to nasjonale faglige retningslinjer

Abstract

Gjennom en nærlesning av retningslinjetekster sammenligner denne studien hvordan evidens formidles i to nasjonale retningslinjer; kolsretningslinjen og brystkreftretningslinjen. Hensikten med prosjektet er å sammenligne hvordan evidens skrives fram i to ulike nasjonale retningslinjer. Studien gir et innblikk i hvordan retningslinjetekstene håndterer evidens som ligger til grunn for anbefalingene i retningslinjene. Studien har et retorisk perspektiv hvor det benyttes et teoretisk rammeverk basert på et intertekstualitetsperspektiv inspirert av Julia Kristeva, Mikhail Bakthin og Richard Baumann, til å analysere på hvilke måter evidens formidles. Det teoretiske rammeverket består av Bakthins dialogismebegrep, Baumanns begreper om mediering og autorisering og Bruno Latour og Steven Woolgar utsagnstyper. Ved hjelp av det teoretiske rammeverket forsøker oppgaven å belyse på hvilke måter tekstene i retningslinjene benytter ulike tekstlige strategier når evidens formidles. Oppgaven belyser i tillegg hvordan disse tekstlige strategiene påvirker evidensformidlingen. Analysen viser hvordan tekstlige strategier i retningslinjene fører til at utsagn har høy eller lav faktisitet. I tillegg drøftes det hvordan tekstlige strategier fører til at budskap autoriseres. Tekstlige strategier som benyttes i evidensformidlingen sammenlignes i de to nasjonale retningslinjene. Funn fra analysen viser at kolsretningslinjen er mer transparent i evidensformidlingen enn brystkreftretningslinjen. I tillegg formidler kolsretningslinjen uenigheter rundt evidens i retningslinjeteksten, noe som er fraværende i brystkreftretningslinjen. Brystkreftretningslinjen formidler evidens som omhandler pasientpreferanser i mindre grad enn kolsretningslinjen. I diskusjonen belyses likheter og ulikheter i evidensformidlingen med hensyn til hvor transparente retningslinjene fremstår, samt hvordan ulike evidenskilder formidles forskjellig innad i retningslinjetekstene. Diskusjonsdelen drøfter hvordan retningslinjene følger ulike standardiseringer for retningslinjer. Konklusjonen av studien er at retningslinjen for kols er mer transparent i evidensformidlingen sammenlignet med brystkreftretningslinjen, og at evidens med ulik plassering i evidenshierarkiet formidles forskjellig.

Through a close reading of two national guidelines this thesis examines in which ways different types of evidence is being presented in guidelines by comparing the guideline texts. The two national guidelines are; Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) guideline and breast cancer guideline. The study gives an insight on how guidelines handle evidence underlying the recommendations in the guidelines. The study has a rhetorical perspective and use a theoretical framework to analyze different ways the evidence is being presented. The theoretical framework is based on an intertextual perspective inspired by Julia Kristeva, Mikhail Bakhtin and Richard Baumann. Bakhtin’s Concept of Dialogism, Baumann’s Concept of Mediating and Authorization and Bruno Latour’s and Steven Woolgar’s Statement types is being used as a theoretical framework. With this framework the study tries to illuminate in which ways the texts in the guidelines use different textual strategies to impart the evidence, and how the strategies influence the evidence presented. The analysis discusses in which ways textual structure makes the utterance have high or low facticity. In addition the analysis discusses in which ways textual structures authorize the utterance. The textual structure is being compared in these two national guidelines. The results from the analysis show that the COPD guideline is more transparent in the evidence dissemination than the breast cancer guideline. In addition the COPD guideline conveys controversy when evidence is being presented in the guideline text. The breast cancer guideline conveys evidence regarding patient preferences to a lesser extent than the COPD guideline. The discussion addresses in which way the two guidelines are similar or different in the transparency of the evidence that are being presented, and how the guidelines text present different sources of evidence. The discussion also addresses how the guideline texts follow different forms of guideline standards. The conclusion of the study is that the guideline for Chronic obstructive pulmonary disease is more transparent when evidence is being presented compared to the guideline for breast cancer, and that evidence from different levels of the evidence hierarchy is being presented differently.