Nye naboer, Nye grenser

Abstract

”Flyktningkrisen” førte til et økt behov for mottaksplasser året 2015. Det ble derfor opprettet flere midlertidige asylmottak rundt omkring i landet. Denne oppgaven tar for seg et av disse akuttmottakene, nærmere bestemt lokalsamfunnets opplevelse av det å få verden inn i stua. Jeg har vært i et lite lokalsamfunn på Østlandet i en bygd som i denne oppgaven vil bli kalt Gaupelv. Denne studien sentrerer seg rundt bygda mottaket lå i, kommunen (som her vil bli kalt Nyskred) og nabolaget ved siden av mottaket. Stedets betydning, stedstilhørighet og plassmyter er viktige verktøy i analysen av reaksjonene på mottaket. Jeg belyser lokalbefolkningens erfaringer og opplevelser med det å få et asylmottak som nærmeste nabo. Jeg ser også på hvordan akuttmottaket diskuteres mellom innbyggerne i kommunen og hvordan diskusjonene fører til grensedragninger. Et annet tema i oppgaven er hvilke implikasjoner de ulike arenaene har for hvordan diskusjonene utformes. Til slutt har jeg sett på hva slags endringshistorier informantene mine opplever etter mottakets ankomst til bygda. Jeg har gjort åtte intervjuer samt et mindre feltarbeid i etterkant av akuttmottakets nedleggelse. I perioden jeg intervjuet var det snakk om å få et fast mottak der akuttmottak lå. Dette ble også diskutert med informantene. Feltarbeidet er en del av forstudiet som ble gjort før intervjuene. Informantene har ulik alder, botid i kommunen Nyskred og opplevelser av det å få et akuttmottak i nærområdet. I analysen har jeg fokusert på hvilke grensedragninger innbyggerne gjør opp mot både asylsøkerne og de andre lokalbeboerne i diskusjonen rundt mottaket. Jeg ser at i grensene opp mot asylsøkerne kategoriseres de som «gode» eller «dårlige» innvandrere gjennom aspekt som kjønn, religion og alder. Samtidig fører diskusjonen om mottaket til at det dras grenser mellom innbyggerne. Det dras grenser mellom de som er positive og de som er negative til mottaket. Jeg ser at mine informanter bruker ulike strategier for å unngå å bli kategorisert som rasister eller politisk korrekte. Det trekkes også skillelinjer mellom de innbyggerne som har «grodd fast» og innflytterne. Denne skillelinjen er fundert i faktorer som åpenhet til endringer, holdninger til innvandring og stedstilhørighet. Diskusjonen rundt mottaket har foregått på flere ulike arenaer-alt fra informasjonsmøte i regi av kommunen, til diskusjoner i den lukkede Facebookgruppa til nabolaget ved mottaket. Disse diskusjonene skaper og forsterker grensedragningene i lokalsamfunnet og skaper konflikter som kan skade det «gode naboskapet» som er viktig i et lite samfunn. Jeg ser også på hvordan mottaket har ført til endringer i holdninger hos informantene. Noen føler de nå stiller seg mer positive til mottak og innvandring til kommunen. En av mine informanter har på den andre siden blitt mer negativ etter møtet med mottaket, og er nå også mer skeptisk til innvandring til Norge. Det er også en endring i noen av informantenes perspektiv på- og tilhørighet til stedet etter at mottaket var innom bygda. Noen føler at mottaket og diskusjonene rundt, avdekket holdninger i bygda som de tidligere ikke visste om. Derfor opplever noen nå stedet som mer eller mindre positivt og derfor er også stedstilhørigheten blitt svekket eller styrket.