Hva er egentlig et begrep? En kvalitativ oppgave om læreres forståelse av og arbeid med fagbegreper i samfunnsfag

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å bidra med innsikt om hvordan fagbegreper blir forstått og arbeidet med i samfunnsfag. I samfunnsfag har fagbegreper en sentral plass, og blir sett på som en av de komplekse fagferdighetene (Fjeldstad, 2009a). Lærerne som er intervjuet i denne oppgaven ser i et danningsperspektiv, forstått som at det samfunnsfaglige vokabularet innehar kapabiliteter til å myndiggjøre (empower) elevene til å ta aktivt del i samfunnslivet. Et grunnleggende formål med denne oppgaven er å undersøke hvordan man kan forstå myndiggjøring av elever hvis de språklige kapabilitetene er ulikt fordelt mellom elevene. Med utgangspunkt i analyse av kvalitative forskningsintervju, samt teoretisk tilfang av blant annet poststrukturell språkforståelse (Laclau & Mouffe, 2001) og Bourdieus (1977) teori om kulturell kapital, forsøker denne oppgaven å svare på følgende problemstilling: Hvordan forstår lærere fagbegreper i samfunnsfag? For å svare på problemstillingen har jeg undersøkt hva tre faglærere for fellesfaget samfunnsfag på VG1 sier om hvordan de forstår fagbegreper, og hvordan de arbeider med begreper. Et av hovedfunnene er at det i forståelsen av fagbegreper er et tilsynelatende spenn mellom på den ene siden forståelsen av fagbegreper må ligge i bunn, som en statisk grunnmur, og på den annen side at fagbegreper er mobile verktøy. For det andre finner jeg at elever deles inn i kategoriene svake, middels og sterke elever og at lærerne opplever at de sterke elevene bruker begrepene naturlig. Denne formen for naturliggjøring tolkes som at de sterke elevene bruker fagbegreper med en form for letthet (ease). En slik tilsynelatende lett omgang med begreper kan vitne om at elevene stiller ulikt i møtet med fagbegreper i samfunnsfag, og en slik forståelse av språket og fagbegrepene er et kjennetegn innenfor det profesjonelle domenet – skolens sekundære diskurser. Et tredje funn er forståelsen om at dagens elever har opparbeidet seg et utvidet handlingsrom (agency) som viser seg blant annet i arbeidet med begreper. Dette handlingsrommet kan på den en siden tolkes som en trussel i undervisningen, samtidig som det kan tolkes som en form for demokratisk beredskap. Denne oppgaven tilbyr en ny måte å forstå fagbegreper i samfunnsfag på ved å se på begrepsdanning som arbitrært (tilfeldig). Det innebærer at det ikke er gitt hva betydningen av begreper egentlig er. En slik språkforståelse kan åpne opp skolens sekundære diskurser (Øgreid, 2008) for en bredere forståelse av fagbegrepenes plass i samfunnsfag – dette gjennom å bringe elevenes språk og erfaringsverden inn i undervisningen i samfunnsfag.