| dc.description.abstract | I forbindelse med bygging av ny RV 3 mellom Romedal i Stange kommune og Ommangsvolden i Løten kommune skal Statens Vegvesen anlegge ny FV 116. Den nye fylkesveien skal gå fra Nyhuset til Haukstad og blir 2,1 kilometer lang (vedlegg 1). I 1990 ble det foretatt en arkeologisk registrering av fylkesveitraseen i forbindelse med RV 3-registreringen, og en del synlige fornminner i området ble kartlagt (jmf. rapport ved Inger M. Berg-Hansen i top.ark.). Parallelt med de arkeologiske undersøkelsene i RV 3 sommeren 1994, foretok vi omfattende tilleggsregistreringer i fylkesveitraseen (jmf. rapport ved Ole Risbøl Nielsen i top.ark.). Med gravemaskin gravde vi en rekke søkegrøfter i utvalgte deler av traseen, hvilket resulterte i funn av flere spor etter forhistorisk aktivitet i to områder; kalt henholdsvis "felt C" og "felt E" (vedlegg 2). Disse to områdene ble undersøkt arkeologisk i august-september 1994. Undersøkelsen ble finansiert av Statens vegvesen, Hedmark.
Til slutt vil det være på sin plass med en oversikt over resultatene som foreligger etter de arkeologiske undersøkelsene i den nye fylkesveitraseen. Det ble åpnet to felt: felt C og E på jorder tilhørende henholdsvis Haukstad og Engelaug vestre. I felt E dukket det opp en rekke forskjellige anleggsspor av typen stolpehull og kokegroper, som er blitt tolket som spor etter en bosetting i området. På grunnlag av C-14 dateringene er det grunn til å tidfeste denne bosettingen til perioden yngre romersk jernalder og begynnelsen av folkevandringstid, hvilket vil si ca. 200-450 e.Kr. Det kan være grunn til å formode at de to gravrøysene er fra samme tid. Men at det har vært menneskelig aktivitet på stedet forut for yngre romersk jernalder har vi flere indikasjoner på. Fra den foregående perioden, eldre romersk jernalder, har vi to samstemmende dateringer fra en jernvinneovn. Denne ovnen, som målte ca. 1,25 x 0,5 m, framtrådte som en tilnærmelsesvis rektangulær, 22 cm dyp nedgraving, og synes å være av en hittil ukjent type. Den var fylt med slagg og ovnforingsfragmenter og var innrettet med en treramme i bunnen. Ikke langt unna ble restene etter enda en jernvinneovn funnet. En grop i bakken fyllt med jernvinneslagg og ovnsforing gjorde at denne ble tolket som en såkalt gropsjaktovn; en velkjent type på kontinentet spesielt i Danmark og Nordtyskland. Oppbyggingen var klassisk: en ca. 90 cm bred og 50 cm dyp grop med slagg og leirklining samt et lag med brent halm i bunnen. Den meget tidlige dateringen av denne jernvinneovnen til slutten av bronsealderen, ca. 800 f.Kr., var meget overraskende, blant annet sett på bakgrunn av at typen ikke synes å opptre på kontinentet tidligere enn århundret før Kr.f. Forkullet korn fra halmlaget i bunnen av ovnen vil bli levert til C-14 datering med henblikk på å kontrollere den første dateringen. Det siste anlegg som skal nevnes her, er et hvit, langovalt, grunnt sandlag, som på grunn av tilstedeværelsen av brente bein ble tolket som en branngrav. Denne tolkningen viste seg å være feilaktig, da de brente bein viste seg å stamme fra et dyr. Laget med de brente bein ble datert til slutten av mellommesolitikum (midterste del av eldre .steinalder) eller 6000-6400 år f.kr. Dette er uten sammenlikning den eldste dateringen fra området omkring By i Løten. I felt C ble det avdekket en rekke strukturer av uviss funksjon. Det var snakk om mindre og større, ganske grunne, diffuse groper som inneholdt sand, leire, litt stein og trekull. To groper ble datert til nyere tid, en til 15-1600 tallet og endelig en til vikingtid - ca. 900 e.Kr. Hvordan disse sporene skal tolkes er uvisst, men dateringene lar oss ane at det mest sannsynlig er spor etter aktivitet i nyere tid. | en_US |