Original version
Norsk lingvistisk tidsskrift. 2014, 32 (2), 307-336
Abstract
I denne artikkelen diskuterer jeg fenomenet polysemi, der et språklig uttrykk innehar to eller flere beslektede betydninger (et eksempel er adjektivet frisk, som kan bety ‘uskjemt’, ‘ny’, ‘sunn’, ‘livlig’, ‘dristig’, ‘forfriskende’, og så videre). I en kommunikasjonssituasjon utgjør det sjelden noe problem at ordene vi bruker knyttes til flere betydninger. Taleren kan som regel stole på at tilhøreren vil ta konteksten til hjelp for å danne seg en oppfatning om den intenderte betydningen til et polysemt ord. Innenfor semantisk-pragmatisk teori representerer polysemifenomenet derimot en stor utfordring. For hva betyr det egentlig at et ord innehar flere beslektede betydninger? Hvordan reflekteres dette i våre mentale leksikon? Og hvordan oppstår polyseme betydninger? Artikkelen søker å gi leseren en innføring i hver av disse problemstillingene, og foreslår deretter hvordan polysemifenomenet kan gjøres rede for innenfor et relevansteoretisk pragmatisk rammeverk, der ordbetydninger anses for å være underspesifiserte semantiske enheter som er gjenstand for pragmatisk beriking i kontekst.