Konservering av et kvinneportrett - malt av Bjørn Smith-Hald.

Abstract

SAMMENDRAG Denne masteroppgaven omhandler undersøkelser og behandling av Kvinneportrettet. Maleriet er utført med oljefarger på et ferdigpreparert lerret, og er signert av den norske kunstneren Bjørn Smith–Hald (1883–1964), datert 1928. Motivet skildrer en kvinne i halvprofil, sittende i en stol. Kvinnen er fremstilt med hurtige og impulsive fargepåføringer med tydelige penselspor. Portrettet har alltid vært i privat eie. Målene for oppgaven var å identifisere og kartlegge maleriets originale materialer og teknikker, videre å diagnostisere portrettet og deretter utføre nødvendig behandling. Fokuset for behandlingen var stabilisering av verkets strukturelle tilstand, samt å forbedre portrettets visuelle utseende. Maleriet ble undersøkt med flere analysemetoder inkludert: visuelle observasjoner, røntgen, fotoanalytiske teknikker; UV, FFIR og IR, samt XRF. Mikroprøveuttak av lerretsfiber og fargestrukturer ble utført for inngående analyser i PLM, SEM-EDS og FTIR. Før behandlingen som ble utført 2015/2016, bar verket preg av strukturelle skader og svakheter, hovedsakelig som følge av en slak oppspenning. Oppspenningen var utført med tegnestifter, trolig utført av kunstneren selv. Lerretet var buklete, og en lang riftskade var synlig sentralt i motivet. Skaden var reparert av nåværende eier med tykk tape på baksiden av lerretet. Malerioverflaten var dessuten skitten av overflateforurensinger, hvilket forringet portrettets visuelle fremtoning. For å stabilisere maleriet ble portrettet planert på lavtrykksbord, og remontert til en ny blindramme over et støttelerret. Tre av oppspenningskantene ble forsterket med kantdublering slik at det var mulig å gi maleriet en tilstrekkelig stram oppspenning. På denne måten ble også deformasjonene utjevnet. Den gamle riftreparasjonen ble fjernet, og skaden ble gjenbehandlet med nye og mer stabile materialer. For å forbedre maleriets visuelle kvaliteter ble malerioverflaten renset for overflatesmuss, og tapte og nedslitte fargestrukturer ble kittet og retusjert. For en langsiktig effekt av behandlingen ble konkrete oppbevaringstiltak foreslått, først og fremst omhandler dette å skjerme maleriet for fluktuasjoner i luftfuktighet og unødvendig belysning.

ABSTRACT This master dissertation concerns the conservation of Kvinneportrettet. The painting is executed in oil paint on a ready-prepared canvas and signed by the Norwegian artist Bjørn Smith–Hald (1883–1964), dated 1928. The design portrays a woman sitting in half-profile in a chair. The woman is painted by means of quick and impulsive color applications with clear brush marks. The portrait has always been in private ownership. Goals of the dissertation were to identify original materials and techniques, as well as to map the condition of the painting in order to choose appropriate treatment methods and materials. The focus of the treatment was the stabilization of the work's structural condition and improvement of the portrait’s visual appearance. The painting was examined by several analytical methods including: visual examinations, X-ray-, photo analytical techniques; UV, FFIR, IR and XRF. Micro sampling of canvas fibres and color structures were conducted for detailed analysis with PLM, SEM - EDX and FTIR. Before the treatment in 2015/2016, the painting was found to have structural damages and weaknesses, mainly due to insufficient tensioning. The tensioning was probably undertaken by the artist himself with steel tacks. The canvas was deformed, and a long vertical tear was located centrally in the painting. The damage had been repaired by the current owner with thick tape on the back of the canvas. The surface was also covered by accumulated dust and dirt, which degraded the portrait’s visual appearance. In order to stabilize the painting, the portrait was flattened on a low pressure table, and remounted subsequently restretched onto a new stretcher over a loose lining. Three of the tacking margins were reinforced by strip-linings, in order to provide a sufficiently tight canvas tensioning. In this manner, the planar deformations were also straightened. The old tear repairs were removed, and the damage was repaired with new, stable materials. To improve the painting's visual qualities, accumulated dirt on the painting’s surface was cleaned. Lost and abraded paint structures were in-filled and retouched. For longer term preservation, preventive conservation measures were recommended in order to protect the painting from RH fluctuations and excessive lighting.