Abstract
Forsandmoen i Rogaland er en gårdsbosetting med en vedvarende bebyggelse over to tusen år; datert fra bronsealder periode II og fram til slutten av folkevandringstid. Masteravhandlingen er en komparativ analyse, hvor Forsandmoen sammenlignes med tre samtidige skandinaviske boplasser: Boplassen Almhov fra bronsealder og førromersk jernalder, den førromerske jernalderlandsbyen i Hodde, og Vorbasse fra yngre romertid og folkevandringstid. Jeg undersøker om samfunnet på Forsandmoen, under bronse- og jernalderen, kan sies å ha vært en lokal variasjon av en allmenn skandinavisk utvikling innen samfunnsforhold og bosetting. Problemstillingen besvares ved at det anvendes i to ulike analyseperspektiv; et eksternt og et internt perspektiv. Fra et eksternt perspektiv belyses avstand mellom gårder, og fra et internt perspektiv framheves rommets utvikling. Resultatene fra analysen settes inn i Pierre Bourdieus praksisteori; habitus, sosialt felt og symbolsk kapital. Sentrale temaer for diskusjonen er begreper som ”utvidet hushold” og ”selvstendig hushold”, og i hvilken grad sør-skandinaviske tendenser var gjeldende innenfor de ulike historiske periodene på Forsandmoen.