Samlivsbrudd og fullføring av videregående skole. En kvantitativ studie av sammenhengen mellom individuell og medelevers brudderfaring og sannsynligheten for å fullføre videregående skole

Abstract

Denne oppgaven handler om hvilke konsekvenser foreldres samlivsbrudd har på sannsynligheten for å fullføre videregående skole. Oppgaven ser primært på hvordan andelen elever som har opplevd samlivsbrudd i klassen påvirker sannsynligheten for å fullføre videregående skole for alle elevene i klassen. Hvis en stor del av elevene i klassen har opplevd samlivsbrudd er det da mindre sannsynlig å fullføre videregående skole? Frafall fra videregående er et tema som har fått mye oppmerksomhet. For å hindre frafall er det viktig å ha kunnskap om hvilke mekanismer som påvirker fullføringsgraden. Sammenhengen mellom erfaring med samlivsbrudd og skoleprestasjoner har blitt studert tidligere, både i Norge og internasjonalt. Ingen har tidligere sett på hvordan andelen elever med brudderfaring på skolekohorten påvirker sannsynligheten for å fullføre videregående skole ved å bruke norske registerdata. Denne oppgaven vil også inkludere fast-effektmodeller på skolenivå i analysen. Fast-effektmodellene inkluderes for å teste om en eventuell sammenheng mellom andelen elever på skolekohorten og sannsynligheten for å fullføre videregående skole skyldes endringer i elevsammensetningen over tid innad på skolen. Kan det være andre faste kjennetegn ved skolene som skaper den eventuelle sammenhengen? Inkluderingen av fast-effekter i analysen har ikke tidligere blitt gjort, i norsk og internasjonal forskning, på sammenhengen mellom elevsammensetningen (andelen elever med brudderfaring) og sannsynligheten for å fullføre videregående skole. To analyseformer benyttes i oppgaven, multippel lineær regresjon og fast-effektanalyse. Funnene fra den lineære regresjonen viser at både individuell erfaring med samlivsbrudd og andelen elever som har opplevd samlivsbrudd på skolekohorten har en negativ påvirkning på fullføring av videregående skole. Analysen indikerer også et samspill mellom disse variablene. For elever med særboende foreldre vil det ha en positiv effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående skole hvis en høy andel av medelevene har samme erfaringsbakgrunn. Fast-effektanalysen viser derimot at andelen elever med brudderfaring ikke har en sterk effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående skole. Det er faste kjennetegn ved skolene, for eksempel lærere og skolens geografiske plassering, som er avgjørende for sannsynligheten for å fullføre videregående skole, ikke elevsammensetningen i klassen. Funnene i denne oppgaven tyder på at den eksisterende kunnskapen på feltet ikke stemmer. Individuell erfaring med samlivsbrudd påvirker fullføringsgraden fra videregående skole. Fullføringen av videregående skole påvirkes derimot ikke av andelen elever med brudderfaring på skolekohorten.