| dc.description.abstract | Denne kvalitative casestudien handler om unge funksjonshemmedes erfaringer og opplevelser i arbeidslivet, og fokuserer særlig på overgangen mellom høyere utdanning og arbeid. Målet med studien var å undersøke informantenes perspektiver og meningene de tillegger sine erfaringer. Datamaterialet som blir analysert er basert på intervjuer med ti informanter i alderen 27-38 år, der fem av informantene har synshemninger og den andre halvparten bevegelseshemninger. De har høyere utdanning, og er i lønnet arbeid. Studien er basert på en individorientert analyse hvor informantenes subjektive fortellinger står i sentrum. Derfor er det blitt brukt en fenomenologisk analysestrategi for å analysere funnene.
Masteroppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan forteller et utvalg av unge funksjonshemmede som har klart å etablere seg i arbeidslivet om sin vellykkede vei dit, og om hvordan finner de seg til rette der? Denne problemstillingen blir besvart ved hjelp av tre forskningsspørsmål fordelt på tre analysekapitler:
1. Hvordan har informantene gått fram for å finne seg jobb, og hva har vært avgjørende for deres arbeidsdeltagelse?
2. Hvilke oppfatninger og meninger har informantene dannet seg i interaksjon med arbeidsgivere på jobbintervju?
3. Hvordan opplever informantene sin arbeidssituasjon, og hvordan går de fram for å mestre utfordrende arbeidsoppgaver?
Sentrale teorier som blir brukt for å belyse funnene er sosial kapital-teori (Pierre Bourdieu, Robert Putnam og James Coleman), Erving Goffmans mest kjente bidrag om stigma, og mestringsteori (Antonovsky, Lazarus, Heckhausen og Schultz). De som har deltatt i denne studien har funnet seg arbeid gjennom ulike kanaler, som kan deles inn i tre hovedkategorier: På ordinær måte etter en vanlig jobbsøkerprosess, gjennom sitt sosiale nettverk, eller en kombinasjon av sosiale nettverk og NAVs økonomiske bistand.
Stigma kommer til uttrykk ved nedvurderende fortolkninger av den enkeltes egenskaper. Den gruppen som her har blitt stigmatisert, er de som opplevde at deres funksjonshemninger fikk sentral fokus på jobbintervju, i stedet for deres relevante kompetanse og kvalifikasjoner. De som ble møtt med anerkjennelse er de som følte at deres kompetanse og kvalifikasjoner ble vurdert og verdsatt. Funnene viser at utdanningsnivå- og retning, samt den enkeltes selvpresentasjon, har spilt en avgjørende rolle for om en opplever stigma eller ikke i jobbintervjusammenheng og for den enkeltes arbeidsdeltagelse. Informantenes kompetanse og kvalifikasjoner har vært viktige strategier etter Goffmans «covering» og «passing», for å tvinge fokuset bort fra funksjonshemningen, i møte med arbeidsgivere. Andre avgjørende faktorer for informantenes arbeidsdeltagelse var deres sosiale kapital. De som har hatt en tøffere overgang, fikk støtte og veiledning av venner og bekjente for å komme i kontakt med aktuelle arbeidsgivere som, gjennom vennenes anbefaling, hadde tro på informantenes arbeidsevne og kapasitet. Derfor viser funnene at den enkeltes sosiale nettverk hindrer stigmatisering, da manglende kunnskap og kjennskap om den enkelte person med funksjonsnedsettelser er en viktig grunn til nedvurdering av jobbsøkere blant arbeidsgivere. NAVs økonomisk bistand har også hatt stor betydning for at noen av informantene kom ut i lønnet arbeid, der NAV bistod og dekket lønnen i begynnelsen av arbeidsforholdet, når personen har funnet jobb på egen hånd. I tillegg har NAV spilt en stor rolle for den enkeltes utdannelser, siden alle fikk finansiert sitt første utdanningsløp av NAV. NAV har derimot vært fraværende og ikke til stor hjelp for den enkelte i overgangen til arbeidslivet, når det har vært behov for bistand til å komme ut i en tilpasset jobb. Mestring og positive livsholdninger hos den enkelte har også spilt en betydelig rolle for at de til slutt kom ut i ordinært arbeid.
Videre viser funnene at informantene generelt mestrer sine pålagte arbeidsoppgaver, uavhengig av utdanningsnivå og retning som har spilt en vesentlig rolle for den enkeltes arbeidsdeltagelse. En viktig grunn til det kan henge med informantenes stillinger, men faglige kompetanse og kvalifikasjoner, nødvendig hjelpemidler og tilpasning av dem, og ikke minst trivsel er viktige faktorer for deres mestring av arbeidsoppgavene. Likevel opplever noen å møte enkelte utfordringer i håndtering av noen bestemte arbeidsoppgaver. Noen av utfordringene får de løst med enkle strategier – andre ikke, på grunn av en kombinasjon av manglende tilrettelegging av arbeidsoppgavenes og vanskelighetsgrad i forbindelse med funksjonshemningen. Synshemmede ansatte opplevde en del sosiale problemer de ikke var i stand til å mestre, mens andre generelt opplevde praktiske utfordringer i håndtering av noen lite tilrettelagte og vanskelige arbeidsoppgaver. Derfor kunne de noen ganger bruke lengre tid på slike oppgaver som de ikke anså som utfordrende. Derfor har informantene gjennomgående forholdt seg aktivt til utfordrende arbeidsoppgaver og var positivt innstilt til å finne ulike mestringsstrategier for å håndtere utfordrende arbeidsoppgaver. På tross av dette trivdes alle informantene med sine nåværende jobber og mente arbeidsoppgavene de hadde var meningsfylte, varierte og fleksible. | nob |