| dc.description.abstract | Familiedannelse er en av de prosessene som har gjennomgått størst endringer de siste tiårene. Disse endringene inkluderer senere og færre ekteskapsinngåelser, høye skilsmisserater og flere barn som fødes og oppdras utenfor ekteskapet. Frem til slutten av 1970-tallet representerte ekteskapet nærmest en obligatorisk del av denne prosessen. Med utviklingen av nye type samlivsformer, som blant annet samboerskap, er ikke dette lenger tilfellet. Samtidig har endringer i trygde – og skatteloven ført til at samboende og gifte par gradvis er blitt mer likestilte. Ettersom samtlige «goder» som før var forbeholdt de gifte, også kan deles av enslige eller samboere, er det større grunn til å undersøke hvorfor par fortsatt velger å gifte seg i dag. Formålet med oppgaven er å gi innsikt i prosessen knyttet til ekteskapsinngåelse. Med utgangspunkt i kvalitative enkeltintervjuer med 32 personer (16 par) har jeg undersøkt ideer og erfaringer knyttet til ekteskapsinngåelse, samt hvilken betydning som tillegges ekteskapet. I analysen vektlegges ulike sider ved ekteskapsinngåelsen: ideer om og holdninger til ekteskap (forut for ekteskapsinngåelsen), forlovelsestradisjonen, den endelige beslutningen om ekteskap og til slutt konsekvenser av ekteskap. De teoretiske perspektivene som presenteres først er generelle teoribidrag som kan være relevante for forståelsen av beslutningsprosesser. Rasjonell valg-teori og modeller om intensjonell handling representerer generelle ideer om hvordan beslutninger fattes. Videre vises det til mer spesifikke bidrag som angår nettopp valg av samlivsform. Kravdal (1999) og Duvander (1999) har begge utviklet teoretiske rammeverk som viser til ulike faktorer som kan påvirke valg av samlivsform. Utgangspunktet er at samboere, fra tid til annen, tar en avgjørelse på hvorvidt de ønsker å gifte seg eller fremdeles være samboere. Ifølge Kravdals rammeverk er det fire typer argumenter som regnes for å være betydningsfulle i avgjørelsen om samlivsform. Disse argumentene er knyttet til kvaliteten på forholdet, forskjell i kvalitet grunnet formell status, bryllupskostnader og normativt press. Tendensen til å se beslutningstaking kun som et resultat av rasjonelle overveielser har blitt tydelig kritisert. I dag forklares demografiske utfall hovedsakelig i form av kognisjon og rasjonalitet. Rasjonalitet dekker imidlertid ikke hele omfanget av krefter i menneskers liv når de tar avgjørelser som påvirker fødsel, død og ekteskap. I slike situasjoner vil også følelser være gjeldende (Basu, 2006). Ifølge Duvanders (1999) rammeverk vil flere elementer virke inn på valg av samlivsform. For det første anses ekteskap som mer eller mindre passende i bestemte faser i livet. For det andre kan ekteskapet gi større økonomiske fordeler. For det tredje kan opplevelser fra barndommen påvirke preferanser for samboerskap eller ekteskap. Til sist kan holdninger til familieverdier være mer forenlig med ekteskap eller med samboerskap. Samlet sett viser datamaterialet ulike begrunnelser for å gifte seg. Begrunnelsene parene gir for å inngå ekteskap er en blanding av symbolske samt praktiske og rasjonelle grunner, med en klar overvekt av de symbolske. Jeg argumenterer for å ha identifisert fire hovedgrunner i måten disse ekteparene redegjør for valget om å gifte seg: Ekteskap kommer til uttrykk som en familieenhet, som en markering av parforholdet, som en kjærlighetserklæring og som en praktisk ordning. Parene gir ulike redegjørelser for hvordan de kom frem til denne beslutningen. Hva slags betydning en tillegger ekteskapet og innholdet i parrelasjonen ser ut til å være sentralt i refleksjoner rundt beslutningen om å gifte seg. I tillegg kan bestemte hendelser og begivenheter føre til at ekteskap blir mer aktuelt. Samlet sett kommer ekteskapet til uttrykk som en stabil og slitesterk institusjon som bidrar til å gi trygge rammer samt forsterke båndet mellom partene. | nob |