| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er matusikkerhet i familier. Med matusikkerhet menes usikker eller begrenset tilgang til ernæringsmessig tilstrekkelig og trygg mat, eller at evnen til å tilegne seg akseptabel mat på sosialt og kulturelt akseptable måter er begrenset eller usikker. I den offentlige debatten i Norge heter den dominerende diskursen at fattigdom ikke handler om å få dekket grunnleggende behov, og at sult eller mat ikke angår fattige i Norge i dag. I denne oppgaven argumenterer jeg for at norsk fattigdom også handler om vanskeligheter knyttet til mat. Forskningsspørsmålet er todelt. Den første delen dreier seg om hvilke utfordringer foreldrene i matusikre familier møter knyttet til mat og måltider. Oppgaven viser hvordan informantene skiller seg fra hverandre med tanke på livs- og inntektssituasjon og hvordan det hersker noen idealer om hva som utgjør akseptabel mat og matanskaffelse. Den andre delen av spørsmålet er knyttet hvordan foreldrene håndterer disse utfordringene. Her stilles spørsmål om det er forskjeller i hvordan informantene håndterer sin matusikkerhet, og i så fall hvordan. Oppgavens teoretiske rammeverk knytter seg særlig til Zygmunt Baumans skille mellom de to moderne idealtypene omstreiferen og turisten. Dette perspektivet brukes for å forstå hvordan informantene har ulike utfordringer og ulike utgangspunkt for å håndtere dem. Også Pierre Bourdieus tre kapitalformer blir i sammenheng med definisjonen på matusikkerhet som noe som kan reduseres eller gjøres mildere med erfaring og kompetanse, gjort om til tre overordnede måter å håndtere matusikkerhet på. Moderne foreldreskap i fattige familier blir benyttet for å undersøke hvordan foreldrene håndterer matusikkerheten internt i familien. Datamaterialet består av kvalitative semistrukturerte intervjuer med tolv foreldre, hvorav ni av dem bor i Oslo, mens tre bor i samme kommune i Telemark. Informantene har bakgrunn fra Norge, Nord-Kaukasus, Øst-Afrika, Midtøsten og Sør-Amerika. Det første analysekapittelet beskriver og diskuterer informantenes ulike livs- og inntektssituasjoner. Her konstrueres tre idealtypiske kategorier av matusikre foreldre, som varierer langs tre dimensjoner: inntekt, tid og helse. Disse kategoriene får navn på bakgrunn av de ulike omstendighetene de finner seg i, og blir hetende «de uføre», «de sykemeldte» og «de flyktige». Deretter diskuteres utfordringer, idealer om hva som anses som akseptabel mat, og til slutt skamfølelsen hos foreldrene når de ikke når opp til idealene om det akseptable. Det andre analysekapittelet dreier seg om de praktiske håndteringsstrategiene informantene gjør bruk av for å takle utfordringene som gjelder mat og måltider. Håndteringsstrategiene deles inn i tre kategorier: matrelaterte, pengerelaterte og sosialt relaterte strategier og kompetanser. Oppgaven avsluttes med en oppsummering og kort diskusjon av hovedfunnene, og deretter noen ord om studiens begrensinger og videre forskning. | nob |