Kampen om OL-ringene - eller OL-ringvirkningene?

Abstract

I november 2011 vedtok idrettsstyret i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité å gå inn for at Oslo skulle søke om de olympiske og paralympiske vinterleker i 2022. For å kartlegge oppslutningen i Oslos befolkning ble det bestemt at det skulle avholdes en rådgivende folkeavstemning i Oslo kommune parallelt med stortingsvalget i september 2013. I månedene før avstemningen avdekket en rekke meningsmålinger at oppslutningen i befolkningen var kjølig med tanke på å få OL i Oslo. Hva skyldes negativiteten? Denne oppgaven undersøker mediedekningen i forkant av folkeavstemningen. Ved hjelp av metoden kvantitativ innholdsanalyse avdekker den hvordan Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen, Dagens Næringsliv, Vårt Land, VG og Dagbladet rammet inn debatten fra 1. januar 2013 og frem til avstemningen 9. September samme år. For å skape et historisk, kulturelt bakteppe for hvorfor denne diskusjonen er interessant å undersøke, diskuterer oppgaven hvordan skisport kan knyttes til Norges nasjonale identitet. Oppgaven gjør bruk teorier om medierammer for å forklare hvilke mekanismer som ligger til grunn når medier fremstiller budskap ulikt, og hvilke potensielle effekter som kan foreligge. Undersøkelsens funn viser at det er tydelige forskjeller i hvordan avisene rammer inn debatten. Dagsavisen og Aftenposten har en overvekt av positive nyhetssaker om OL, og begge aktører tar standpunkt for OL på lederplass i forkant av avstemningen. Motsatt er Vårt Land og Klassekampen avisene med størst overvekt av negative tekstenheter om OL. Dette mønsteret gjelder også Dagbladet i noe svakere grad. VG og Dagens Næringsliv er avisene som er nærmest en balansert dekning. Overordnet viser undersøkelsen at nasjonal identitet kommer til uttrykk som et element i avisenes dekning. Oppgaven avdekker også at argumentasjonen til forkjemperne for OL i stor grad tar utgangspunkt i ringvirkninger ved OL, snarere enn argumenter knyttet til OL som sådan. Motstanderne av OL baserer seg i stor grad på argumenter knyttet til den økonomiske dimensjonen rundt OL.

In november 2011, the sports council of Norway’s sports federation and the Olympic and Paralympic Committee agreed for Oslo to apply for the Olympic and Paralympic Winter Games in 2022. In order to examine the attendance of the population of Oslo, it was decided that an advisory referendum would be held in Oslo Municipality in parallel with the parliamentary election in September 2013. In the months before the election, a number of opinion polls revealed that the people’s attendance was low in view of getting the Olympics to Oslo. What was the reason for this negativity? This thesis examines the media coverage ahead of the referendum. Using the quantitative content analysis method, it reveals how the newspapers Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen, Dagens Næringsliv, Vårt Land, VG and Dagbladet frame the debate from 1 January and until 9 September the same year. In order to create a historical and cultural background for why this discussion is interesting to investigate, the thesis discusses how skiing can be linked to Norway’s national identity. The thesis uses theories of framing to explain which mechanisms are present when the media cover a discussion differently. The findings of the study show that there are clear differences in how the papers frame the discussion. The coverage of Dagsavisen and Aftenposten is far more positive to the Olympics than the coverage of Vårt Land, Dagbladet and Klassekampen. VG and Dagens Næringsliv cover the discussion in a more balanced way. In general, the study shows that national identity es expressed as an element in the coverage of the newspapers. The thesis also reveals that those who argue for the Olympics largely base their arguments on consequences of the Olympics, rather than the Olympics as such. The opponents of the Olympics argue to a significant extent from the economic dimension around the olympics.