| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven gjøres det forsøk på å undersøke frafallet av medlemmer over en avgrenset periode i en arbeidstakerorganisasjon, og med utgangspunkt i dette beskrive og fortolke tillitsvalgte og ansatte i denne organisasjonen sine handlinger, meninger og oppfatninger om medlemsfrafallet, primært for å undersøke i hvilken grad og i så fall på hvilke måter frafallet kan gjøres noe med. For å undersøke disse forholdene har jeg valgt Fagforbundet som case. Jeg har intervjuet totalt 8 tillitsvalgte og ansatte fordelt på de tre nivåene i forbundet – fagforeningsnivået, fylkesnivået og det nasjonale nivået. I tillegg har jeg fått tilgang på og analysert interne statistikker over medlemsbevegelser, altså innmeldinger og utmeldinger, og jeg har undersøkt Fagforbundets strategiplan, så vel som relevant tidligere forskning med tilhørende teorier i tilknytning til blant annet organisasjonsgrader, arbeidstakerorganisasjoner, tariffavtaler og skolering av tillitsvalgte. Frafallet beskrives først objektivt, i lys av interne statistikker over medlemsbevegelser. Deretter tar oppgaven for seg spørsmålet om på hvilket grunnlag tillitsvalgte og ansatte danner seg diagnoser om frafall i arbeidstakerorganisasjonen. Her undersøkes for det første hva slags informasjon som ligger til grunn for tillitsvalgte og ansatte sine diagnoser om frafall, og for det andre forholdet mellom objektive og subjektive forestillinger av årsaker til dette frafallet. Videre ser jeg nærmere både på hva tillitsvalgte og ansatte oppgir at de gjør, tror og mener bør gjøres, for å motvirke medlemsfrafall i organisasjonen. Avslutningsvis diskuterer jeg i hvilken grad og i så fall på hvilke måter frafallet kan begrenses. Det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for denne analysen er Fennefoss’ generelle ramme for å forstå organisasjonsvalg (1988). Uttalelser fra tillitsvalgte og ansatte fortolkes og beskrives parallelt i lys av dette rammeverket, med metodisk utgangspunkt i av Ragin og Amorosos fortolkende modell (2011). Det viser seg at det er en vesentlig forskjell i medlemsfrafallet dersom man sammenlikner totale tall med utskilte tall over kun yrkesaktive medlemmer. Særlig oppsiktsvekkende er det at statistikken over medlemsbevegelser viser at Fagforbundet i 2016 faktisk fikk over dobbelt så mange nye yrkesaktive medlemmer som de mistet, og at frafallsårsakene på flere områder er svært ulike dersom man skiller yrkesaktive medlemmer ut fra de totale tallene. Samtidig framkommer det at informantene i ulik grad er utad tydelige i intervjuer om disse forskjellene. Dessuten vil leseren se at det er både større og mindre grader av enighet og uenighet med hensyn til hva informantene mener at faktisk gjøres, kan gjøres og bør gjøres for å motvirke medlemsfrafall. Særlig interessant er det at flere informanter er helt tydelige på at LOs system for overføring av medlemmer mellom forbundene ikke fungerer – som én informant sier: ”Mellom forbundene er det ’nada’ system.” Når de siste tallene fra FAFO da viser at organisasjonsgraden i Norge fortsatt er synkende, og LO samtidig mister sine andeler på bekostning av forbund utenfor LO (Nergaard 2017), konkluderes det blant annet med at LO bør få på plass et bedre system for medlemsoverføring på tvers av LO-forbundene – dels for å lettere kunne holde medlemmer innenfor LO-paraplyen, og dels for å forhindre at medlemmer blir uorganiserte. | nob |