Motivasjonen for Edvard Munchs håndkolorerte grafikk. Kreativ originalitet eller snedig forretningsplan ?

Abstract

Edvard Munch (1863-1944) regnes som en av de mest betydningsfulle grafiske kunstnere gjennom tidene. Både fordi han evnet å gjenskape sine kjente motiver fra maleriene i en forenklet form i de grafiske bladene, men også fordi han var en viktig innovatør når det gjelder grafikk som kunstart. Det eksisterer sannsynligvis cirka 20.000-25.000 grafiske blad av Munch, hvorav over 17.000 befinner seg på Munchmuseet. Verkene er fordelt på 748 forskjellige motiver innen de tre tradisjonelle grafiske teknikker han benyttet, av disse er 203 raderinger, 398 litografier og 147 tresnitt. En kvantitativ liten, men likevel interessant del av hans grafiske produksjon er de håndkolorerte trykkene. Av de totalt 748 motivene finnes det håndkolorerte versjoner av minst 123 motiver. Det kan virke som interessen for disse er høyere nå enn på Munchs egen tid. Jeg undersøker i oppgaven om dette er riktig, og om hvilken motivasjon Munch kan ha hatt for å håndkolorere. Er håndkoloreringen en del av et avantgardistisk prosjekt som må sees i sammenheng med nye estetiske ideer, og den utvikling som de grafiske teknikkene gjennomgikk i den tid Munch tok opp grafikken? Eller fant han i håndkoloreringen en enkel måte å øke verdien av sine grafiske blad på, noe som ville passe for den canny businessman, som enkelte amerikanske Munch-forskere har valgt å kalle han?