Abstract
Denne kvalitative studien har undersøkt bruken av nyheter i samfunnsfagundervisningen. Oppgaven baserer seg på semistrukturerte intervjuer av fire lærere ved fire ulike skoler. Mer spesifikt er problemstillingen for oppgaven: Hvilke begrunnelser gir samfunnsfaglærere for å bruke nyheter i undervisningen, og hvordan integrerer de nyheter i undervisningen? Da problemstillingen er todelt, er analysen også todelt. Del én av analysen behandler hvorforaspektet ved problemstillingen. I denne delen av analysen blir lærernes begrunnelser for å bruke nyheter i undervisningen undersøkt og drøftet i lys av teori. Lærerne forteller at de bruker nyheter for å informere og opplyse elevene om aktuelle hendelser og samfunnsspørsmål. Dette blir tolket som at de ønsker å bidra til at elevene blir politisk informerte. Dette kan betegnes som en opplæring om demokrati. Videre anser lærerne bruken av nyheter som et godt utgangspunkt for dialog og diskusjon, altså deliberativ kommunikasjon bredt forstått. Dialog og diskusjon har potensiale for å virke demokratiserende, men dette vil imidlertid avhenge av hvordan dialogene i klasserommet foregår. Dette spørsmålet er utgangspunktet for analysens andre del, hvor hvordan-aspektet ved problemstillingen blir behandlet. I denne delen av analysen anvendes Tomas Englund sin forståelse av deliberativ kommunikasjon som et teoretisk rammeverk for å undersøke hvordan lærere bruker nyheter i undervisningen. Analysen viser at dialogene i klasserommene kan sies å samsvare med de fem komponentene Englund mener må være til stede for at dialogene skal kunne defineres som deliberativ kommunikasjon. Dette innebærer at lærerne også bruker nyheter som opplæring for demokrati gjennom demokrati. Studien viser også at lærerne må gjøre en rekke pragmatiske valg i dialogene, og at lærernes dømmekraft i dialogene er avgjørende for at dialogene skal virke demokratiserende.