Abstract
I denne oppgaven undersøker jeg Peder Alfssøns tegninger fra 1627. Tegningene ble sendt inn til den danske forskeren Ole Worm, og er blant de eldste illustrasjonene av runeinnskrifter og monumenter fra norsk område. Peder Alfssøn og hans tegninger var begge tilnærmet uutforsket område for forskningen når jeg begynte med denne oppgaven. Jeg har forsøkt å spore hvordan tegningene kom til å få den utformingen de fikk, og hvorfor de overhodet ble til. For å kunne svare på dette har jeg undersøkt både Alfssøns biografiske historie, hans omgivelser og Ole Worms del av prosessen. Jeg har også undersøkt både runologiske verk fra 15- og 1600-tallet, og annen litteratur fra perioden, for så å sammenligne dette med Alfssøn produksjon. Dette har jeg så sammenlignet med moderne runologisk forskning. Til slutt forøker jeg å sette de ulike delene inn i en moderne kulturhistorisk forståelsesramme. På det runologiske område har jeg også kunnet dra veksel på min fordypning i runologi og norrøn filologi fra bachelorgraden min. Teoretisk har jeg tatt utgangspunkt i Arnaldo Momiglianos teorier om antikvarianisme supplert med Anne Eriksens forståelsesramme fra boken Topografenes Verden. Når det gjelder valg av metode, har jeg først og fremst bedrevet puslespill-arbeide der jeg har forsøkt å nøste opp de ulike trådene som danner bakgrunnen for Alfssøns produksjon. Med utgangspunkt i Momigliano og Eriksen forsøker jeg så å analysere funnene jeg gjør. Hva går det an å finne ut om Alfssøn og hans intensjoner? Ligger det noen konkret kunnskapshistorisk forståelse bak Alfssøns produksjon av tegningene? Går det an å si noe om hva slags kunnskap og forutsetninger Alfssøn satte inne med? Ved å undersøke disse spørsmålene blir Alfssøn og tegningene en «case», der kunnskapshistoriske teorier møter en representant for norsk 1600-talls humanisme. På den måten kastes det også lys over en lite utforsket del av norsk historie generelt, nemlig norsk antikvarianisme på 1600-tallet, så vel som den konkrete personen Alfssøn.