John Wesley og kampen mot slaveriet - Et talehandlingsperspektiv på Thoughts Upon Slavery (1774)

Abstract

I denne avhandlingen har jeg forsøkt å plassere metodistgrunnleggeren John Wesleys pamflett Thoughts Upon Slavery (1774) inn i antislaveridiskursen i Storbritannia i 1774. Gjennom pamfletten ønsker Wesley å overbevise leseren om at slavehandelen bør avskaffes. Avhandlingen min viser hvordan Wesley bygger argumentasjonen sin både på et filosofisk og et religiøst grunnlag. Ved hjelp av talehandlingsperspektivet identifiserer jeg tre ulike språkspill i teksten, nemlig religiøse, naturrettslige og utilitaristiske språkspill, og viser på hvilken måte de aktiveres i teksten. For å undersøke hvordan teksten ble mottatt i samtiden, fokuserer jeg på den konkrete resepsjonen i en anomym pamflett under tittelen A supplement to Mr. Wesley’s pamphlet entitled Thoughts Upon Slavery (1774). Måten den anonyme forfatteren responderer på de aktiverte språkspillene i Wesleys tekst på, ved å vende dem i en annen retning, gjør at han lander på motsatt konklusjon av Wesley og forsvarer slaveriet. Han anklager Wesley for ikke å forene sine filosofiske argumenter med sine religiøse læresetninger. Dette understreker det komplekse forholdet mellom religion og filosofi i det offentlige rom i Storbritannia på Wesleys tid. Thoughts Upon Slavery er i seg selv en talehandling inn i det britiske samfunn i 1774 til forsvar for avskaffelsen av slaveriet. Samtidig inngår A supplement i denne talehandlingen og viderefører den gjennom å aktivere språkspill fra teksten på nye måter. Denne prossessen fortsetter så lenge det produseres nye tekster som tar del i denne handlingskjeden. Avhandlingen min blir derfor også en talehandling som spiller videre på språkspillene fra både Thoughts Upon Slavery og A supplement.