Følelsenes rolle i Theofrasts antropologi: En studie av følelser og personlighet i Theofrasts verk Χαρακτῆρες

Abstract

Denne oppgaven tar for seg Theofrasts antropologi og følelsenes rolle i hans menneskesyn, samt forholdet mellom følelse og personlighet. For å kunne belyse dette temaet har jeg gjort et utvalg av fire karakterer fra Theofrasts tekst Χαρακτῆρες som jeg går i dybden på. Av de fire karakterene jeg har valgt ut er samspillet mellom karakter og følelse varierende. Karakteren Δειλὸς fremstår som en personifisering av en følelse, Απιστος er motivert av den, karakteren Κόλαξ vier hvordan følelser skapes hos en annen og Ἀναίσχυντος mangler en følelse. Det disse karakterene har til felles er at de, i likhet med alle Theofrasts skisser, er endimensjonale og flate, uten personlig dybde. Theofrast viser i skissene hva som skjer når en person lar seg rive med av en følelse, og hvordan dette får negative konsekvenser. Den eneste følelsen som det vises et positivt syn på er skam, fordi han viser hvor galt det går når en karakter ikke er i besittelse av den. I Theofrasts skisser er følelse og karakter nært knyttet sammen, og følelsene legger grunnlaget for deres personlighet, uten følelsen ville grunnlaget for personligheten deres forsvunnet. Den mest grundige behandlingen av følelser i antikken er å finne i Aristoteles verk Retorikk. Her viser han hvordan pathos er et av tre grunnleggende elementer ved kommunikasjon. Innholdet i Aristoteles følelsesdefinisjoner passer sammen med Theofrasts karakterskisser og deres personlighet og handlingsmønster. Samtidig som Retorikk og følelsesteori er viktig i denne oppgaven så trekker jeg også linjer til komediesjangeren og karakterene man finner, spesielt i den nye komedien ved Menander. Jeg mener at Theofrasts karakterskisser deler likheter med karakterene man finner i denne sjangeren. Synet på mennesket og følelser er på mange måter aristotelisk hos Theofrast, og han viderefører følelsene og innholdet i begrepene fra Aristoteles, samtidig som han er påvirket av sin egen samtid og hellenistiske filosofiske retninger og syn på mennesket. Han viser et menneskesyn hvor følelse og personlighet henger sammen og hvor personligheten defineres ut ifra en følelse.

This thesis is about Theophrastus’ anthropology and the role of emotions in his view on humanity, and the relationship between personality and emotion. To be able to answer this I have selected four characters from Theophrastus’ Χαρακτῆρες, which I will analyse in depth. For this analysis, I am using Aristotle’s Rhetoric, maybe the most thorough treatment of emotions, or pathoi, from antiquity. I am using Aristotle’s definitions of the different emotions, and David Konstan’s analysis of the emotions of the classical Greeks and how they can’t necessarily translate into our own emotional categories. With these tools I interpret what kind of emotions Theophrastus characters might be motivated by and how it interacts with their personality. This varies a lot in the four characters that I’ve selected. The character Δειλὸς seems like it’s a personification of an emotion, Απιστος is motivated by an emotion, Κόλαξ shows how he on purpose creates an emotion with another person and Ἀναίσχυντος is missing an emotion. What these characters have in common are that they are one-dimensional and flat, without personal depth and without a rich emotional life. They are all defined by emotions (or not having one), and the emotions are the basis of their personality, without the emotion their personality would be changed to the point where they would no longer be the same character. With these characters Theophrastus shows what happens when a person gets carried away with an emotion and lets this emotion control them and define him. This emotion is shown to the reader through the characters interaction with people in everyday situations, which triggers the basic emotion that already exist in the characters. Theophrastus’ definition of emotions are Aristotelian, but his view of the role of emotions in his anthropology might also be affected by the stoic views on emotion, that dominated Hellenistic philosophy. The characters portrayed in Χαρακτῆρες also show a lot of similarities to the new comedy, represented by Menander. In Theophrastus Χαρακτῆρες there is an Aristotelian view on emotions to be found, but he also seems to be affected by thinkers from his period, even though Theophrastus himself was a part of the peripatetic tradition. He shows how its negative when people get carried away with their emotions, and lets this define them and their personality.