Abstract
Denne oppgaven undersøker som tittelen tilsier, Robert Molesworth sin konstruksjon og bruk av England, Danmark og Tyrkia som eksempler for å fremme en radikal forståelse av toleranse i verket An account of Denmark as it was in the year of 1692. Molesworth tilhørte en radikal fraksjon av whig – partiet i England og skapte stor politisk skandale i Danmark da verket kom ut fordi det angrep det danske eneveldet som ble innført i 1660. Denne oppgaven ser både på den retoriske tilskjæringen av eksemplene som viser høy eller lav grad av toleranse, og på hvordan Molesworth bevisst anvender eksemplene for å fremme sitt eget og de radikale whigene sitt toleransbegrep og politiske plattform. Deres forståelse av toleranse sto mot det Jonathan Israel kaller for den moderate opplysningen senere på 1700 – tallet, mest kjent ved John Locke. Det teoretiske og metodiske grunnlaget for min undersøkelse av disse eksemplene er eksempelretorikk i tidlig moderne tid, slik den er redegjort for av professor i litteratur John D. Lyons og hans kategorier for hva som kjennetegner eksempelretorikken siden antikken. Eksempler var særlig brukt i politisk tenkning og argumentasjon. Karakteristisk for eksemplene på slutten av 1600– tallet er at denne eksempelbruken er hentet fra samtiden. Dermed naturaliseres eksemplene som gjør at de ikke lenger presenterer seg selv som eksempler, men som virkelighet, ved å peke ut i sin samtid. Dette preger også Molesworths bruk av eksempler i An account of Denmark; at de nettopp skjuler seg selv som eksempler. Målet med oppgaven er å vise hvordan Molesoworth bruker eksempelretorikken til å fremme det toleransebegrepet som kjennetegnet de radikale whigene i England, samt å løfte frem fruktbare og nye perspektiver i et spennende verk.