Betydningsfulle baderom: en studie om materialitet og renslighetspraksis

Abstract

Denne oppgaven omhandler baderommets materialitet og hvordan baderommet har betydning for praktisering av kroppsstell. Kildematerialet jeg har brukt er besvarelser fra det kulturhistoriske arkivet Norsk etnologisk granskings spørreliste om personlig hygiene fra 2014. Med utgangspunkt i fem besvarelser tilknyttet denne spørrelisten søker jeg å finne tendenser til hvordan baderommet konstrueres og hvilken rolle det spiller for vask og stell av kroppen. Jeg bruker hovedsakelig besvarelsene som kilde til ideer om renslighet, men ser også på hva besvarelsene som tekst gir uttrykk for. Analysen er todelt. I første del ser jeg på hvordan baderommet kan begrepsfestes. Her benytter jeg begrepene fasade-område og bakside-område fra Erving Goffmans dramaturgiske metafor. Metaforen handler om hvordan samfunnet fungerer som et rollespill der våre handlinger til enhver tid avhenger av om vi befinner oss foran eller bak kulissene; i fasade-området eller bakside-området. I fortolkningen av besvarelsene ser jeg nærmere på hvordan baderommet kan begrepsfestes som fasade- og bakside-område. Sammen med Goffmans begreper anvender jeg et materialitetsperspektiv, hvor materialitet forstås som en sosial vekselvirkning mellom ting og mennesker. Dette gir meg muligheten til å se på hvordan ting verken er passive eller har en forutbestemt mening. Ved å støtte meg på teorier fra materielle kulturstudier, som handler om hvordan ting tillegges mening i relasjon til hverandre og ut ifra konteksten de er en del av, viser jeg hvordan konkrete gjenstander spiller en aktiv rolle i konstruksjonen av baderommet og at de får mening ved å plasseres i dette rommet. Jeg bringer med meg materialitetsperspektivet inn i andre del av analysen. Med utgangspunkt i forståelsen av materialitet som et samspill mellom gjenstander og mennesker, søker jeg å se på hvordan tilgang til baderom, fravær av baderom og hvordan det er konstruert får følger for praktiseringen av kroppsstell.