Utviklingen i bruk av benzodiazepiner i legemiddelassistert rehabilitering fra 2005 til 2010

Abstract

Formål: Bruk av benzodiazepiner i substitusjonsbehandling er forbundet med en lang rekke negative utfall av fysisk, psykisk og sosial art. I denne studien var formålet å se på utviklingen i bruk av benzodiazepiner, både bruk i sin helhet og forskrevet bruk, samt andre rehabiliteringsfaktorer blant pasienter som forble i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 2005 til 2010. I tillegg ønsket man å undersøke om det var en sammenheng mellom substitusjonspreparat (metadon og buprenorfin) og bruk/foreskrevet bruk av benzodiazepiner. Materiale og metode: Dette er en kvantitativ studie med et longitudinelt, observasjonelt design. Studien følger en kohort med 1237 pasienter som var i LAR Region Øst i 2005 frem til 2010. Dataene er samlet inn i forbindelse med statusundersøkelsen som består av et spørreskjema som årlig utfylles blant pasienter i LAR. Resultater: Svarprosenten i region Øst var 73.1% i 2005 og 23.9% av kohorten svarte på statusskjemaet alle årene. Rundt 4 av 5 fikk foreskrevet metadon som LAR-medikament, mens 1 av 5 fikk foreskrevet buprenorfin. Denne andelen holdt seg relativt uendret gjennom observasjonsperioden. I 2005 fikk en fjerdedel av pasientene foreskrevet benzodiazepiner, og denne andelen steg fra år til år. Andelen var høyest det siste året, da 40.2 % av pasientene fikk foreskrevet benzodiazepiner. Bruk av benzodiazepiner siste 4 uker økte betraktelig fra 36.8 % i 2005 til 47.7 % i 2006. Deretter steg denne andelen noe fra år til år før den gikk ned det siste året til 46.6 %. Andelen pasienter som fikk forskrevet benzodiazepiner var ikke signifikant forskjellig blant de som fikk metadon eller buprenorfin som substitusjonsmedikament fra 2005-2009. I 2010 var andelen signifikant forskjellig (p-verdi = 0.009) i retningen av at pasienter som fikk forskrevet benzodiazepiner hyppigere sto på metadon. For alle år med unntak av 2005 var det en signifikant forskjell i andelen pasienter som oppga bruk av benzodiazepiner siste 4 uker blant de som fikk metadon eller buprenorfin som substitusjonsmedikament, i retningen av at pasienter som hadde bruk av benzodiazepiner hyppigere sto på. Konklusjon: En høy andel av pasientene i LAR bruker benzodiazepiner, både forskrevet og oppdrevet på ulovlig vis, til tross for at samtidig bruk med opioider er frarådet. Andelen som bruker benzodiazepiner har vært økende i studieperioden, spesielt blant pasientene som mottar metadon som substitusjonsmedikament. Ressurser bør settes inn på å behandle de underliggende årsakene til den primære ruslidelsen, i tillegg til den samtidige bruken av benzodiazepiner.

Aims: The use of benzodiazepines in opioid maintenance treatment (OMT) is related to a range of negative physical, psychological and social factors. This study aims to investigate the development in use of benzodiazepines, both total use and prescribed use, in addition to rehabilitation factors among patients who remained in OMT within between 2005 and 2010. Also, the study aims to explore if there was a correlation between maintenance medication and the use/prescribed use of benzodiazepines. Methods: This is a quantitative study with a longitudinal, observational design. The study follows a cohort consisting of 1237 patients who remained in OMT in a region in Norway between 2005 and 2010. The data used in this study were collected as part of an annual assessment of the Norwegian OMT programme using a questionnaire. Results: The response rate in the region was 73.% in 2005 and 23.9% of the cohort completed the questionnaire all six years. Approximately 80% of the patients had methadone as their prescribed maintenance medication, while 20% used buprenorphine. This share was relatively stable throughout the observation period. In 2005 a quarter of the patients got benzodiazepines prescribed, and prescribed use increased every year to a peak of 40.2% in 2010. The total use of benzodiazepines within the last 4 weeks increased markedly from 36.8 % in 2005 up to 47.7 % in 2006 before it decreased somewhat to 46.6 % in 2010. The share of patients who got benzodiazepines prescribed was between 2005 and 2009 did not significantly differ between patients receiving methadone or buprenorphine as their maintenance medication. In 2010 the share was significantly different (p-value = 0.009) in terms of patients being got benzodiazepines prescribed more often had methadone as their OMT-drug. For every year except 2005, there was a significant difference in the share who had any use of benzodiazepines among the patients receiving methadone or buprenorphine, in the direction of higher use among patients receiving methadone as maintenance medication. Conclusion: A high proportion of patients in OMT use benzodiazepines both prescribed and obtained illegally, despite that co-use with opioids are discouraged. The share of patients using benzodiazepines increased in the study period, especially among patients who received methadone as their maintenance medication. Recourses should be allocated to treating the underlying causes of the primary drug disorder, and the co-use of benzodiazepines.