| dc.description.abstract | Sammendrag «Det nye arbeidslivet» har utfordret tidligere tradisjonelle prinsipper knyttet til det klassiske industrisamfunnet. Arbeidshverdagen er ikke lenger preget av rutiner, forutsigbarhet og hierarkisk struktur. «Det nye arbeidslivet» kan beskrives som hurtig og foranderlig, der arbeidet har blitt intensivert og krever derfor tilpasningsdyktige arbeidstakere. Informasjons – og kommunikasjonsutviklingen har, i takt med økt utdanningsnivå, økt etterspørselen etter en ny type medarbeider: kunnskapsarbeideren. Kunnskapsarbeidere stiller med en av de viktigste ressursene i næringslivet, nemlig høy kompetanse og kunnskap. Med kunnskapsarbeidere forstår jeg arbeidstakere med høy utdanning, ettersom dette er en fellesnevner for disse arbeidstakerne. Denne typen arbeidstakere har forventninger og krav til arbeidslivet, og de er blitt beskrevet som individorienterte arbeidstakere som liker «travelheten i det nye arbeidslivet». Min oppgave tar for seg kunnskapsarbeideres erfaring av fleksibilitet i det nye arbeidslivet, ved bruk av sekundærdata. Ved å se på opplevelsen av ulike former for fleksibilitet, som prosjektarbeid og fjernarbeid – vil jeg gjennom et stressteoretisk perspektiv bruke tre kvantitative studier. Kunnskapsarbeidere er i stor grad oppgavestyrte – som betyr at det i utgangspunktet er irrelevant når og hvor arbeidet utføres, så lenge oppgavene blir gjort. På den ene siden opplever kunnskapsarbeidere uformelle krav og forventninger knyttet til arbeidet, som ser ut til å skape et opplevd tidspress. Det kan virke som fleksibiliteten i arbeidslivet skaper både muligheter og utfordringer. På den andre siden erfarer kunnskapsarbeidere fleksibilitet i «det nye arbeidslivet» ut ifra at det blir større frihet i arbeidshverdagen, ved at de har innflytelse over arbeidet. Imidlertid opplever de krav om å være endringsvillige, ettersom det oppgavestyrte arbeidet gjør dem utsatt for ujevn tids – og arbeidsmengde. Noen forskere belyser frihetsaspektet ved «det nye arbeidslivet», mens andre er mer opptatt av dets utfordringer og begrensninger. Å undersøke kunnskapsarbeideres erfaringer ut ifra et stressteoretisk perspektiv, bidrar til økt innsikt og forståelse av det «det nye arbeidslivet». På tross av at kunnskapsarbeidere liker «travelheten i det nye arbeidslivet», erfarer de også skyggesiden av fleksibiliteten, gjennom opplevd tidspress som blant annet utfordrer arbeid/liv-balansen. Den nye fleksibiliteten utfordrer forutsigbarheten i arbeidet, men gir også større frihet, noe som passer godt for høyt motiverte og nysgjerrige kunnskapsarbeidere. | nob |