«Om jag skriver det är det som att det verkligen har hänt» - En undersøkelse av det performative eksperiment i Jonas Hassen Khemiris Ett öga rött, Montecore. En unik tiger og Allt jag inte minns

Abstract

Denne oppgaven er en undersøkelse av hvorvidt Jonas Hassen Khemiris tekster, Ett öga rött, Montecore. En unik tiger og Allt jag inte minns, kan leses som en pågående performativ undersøkelse av hvordan et forfattersubjekt skapes. Da Khemiri debuterte med romanen Ett öga rött i 2003, ble han mottatt av et begeistret anmelderkorps som umiddelbart kronet han som representant for innvandrerforfattere. Formålet med denne oppgaven er blant annet å undersøke om Khemiri forsøker å løsrive seg fra denne definisjonen ved å performativt skrive seg selv frem som forfatter. I mine analyser benytter jeg meg av teoretiske perspektiver fra performativitetsteori, autofiksjon og performativ biografisme, som alle er teorier hvor det performative konseptet står sentralt. Gjennom tre analyser som behandler romanene enkeltvis, viser jeg at tekstene gir et bilde av hvordan mennesket eller subjektet fremtrer gjennom omverdenens fortellinger om dette, og hvor sentrale fortellinger er i vår oppfattelse av hva sannhet er. Dette muliggjør en tankegang om at subjektet er performativt, som betyr at det blir til gjennom repeterende handlinger. Romanenes tematikk legger slik vilkårene for Khemiris performative eksperiment. I alle de tre romanene finnes en forfatterskikkelse som ligner den empiriske forfatteren, og som i to av romanene heter Jonas Khemiri. Min analyse av denne figuren viser at en selvbiografisk referanse har en retorisk effekt. Den skaper en virkelighetsillusjon i teksten ved å spille på leserens konnotasjoner til navnet Jonas Khemiri. Dette grepet legger til rette for at Khemiri kan iscenesette seg både innenfor og utenfor teksten. Den selvbiografiske referansen gjør grensen mellom fiksjon og virkelighet gjennomtrengelig. I min sammenfattende diskusjon hvor de tre romanene analyseres som helhet, konkluderer jeg med at tekstene kan hevdes å være performative i den forstand at Khemiri har skrevet seg selv frem som forfatter. Den performative undersøkelsen kommer i stand gjennom måten han har forvaltet sitt forfatterskap på. I det performative ligger grunnlaget for styring av diskursen som i sin tid etablerte Khemiri som en «innvandrerforfatter», og gjennom sitt forfatterskap har han forandret denne diskursen. Effekten av Khemiris performanse er at et passivt objekt som ble karakterisert av noen andre, blir omgjort til et agerende subjekt som selv styrer retningen for sitt forfatterskap. Fortellingene han har skapt, utgjør også fortellingen om Khemiri som forfatter.