| dc.description.abstract | Sammendrag Vi lever i den digitale tidsalder, og det meste av informasjon ligger et «klikk» unna. Det betyr at desinformasjon og direkte løgn heller ikke er langt unna. At elever lærer strategisk kildevurdering og å skille fakta fra fiksjon og gode kilder fra mindre gode kilder, er altså svært viktig. Når elever skal forholde seg til flere, ofte delvis motstridende, ulike kilder, er de nødt til å ha noen verktøy for å vurdere kildenes troverdighet, men også for å forstå innholdet i kildene, og klare å konstruere en integrert forståelse av temaet på tvers av kildene. Å fremme ferdigheter i kritisk tenkning og kildegransking en del av historiefagets formål, og i historie er multippel tekstforståelse og strategisk kildevurdering tett knyttet til fagkompetansen (Goldman, 2012; Rasmussen & Lund, 2015; Wineburg, 1991). Disse ferdighetene er også nødvendige for å kunne konstruere valide argumenter og delta i en demokratisk samfunnsdebatt. Det er disse ferdighetene elevene hvis læringsforløp analyseres i denne masteroppgaven, skal utvikle og styrke. I mastergradsprosjektet «Læringsforløp og arbeid med multiple kilder: En kvalitativ studie av hvordan en lærer veileder tre elever» studeres hvordan en lærer veileder tre elever gjennom et læringsforløp i faget historie på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Elevene arbeider individuelt med en oppgave som innebærer at de skal konstruere kunnskap om en tildelt ideologi i mellomkrigstiden, velge et tema relatert til ideologien, finne minst to ulike kilder som omhandler dette temaet og diskutere temaet i lys av kildenes framstilling. Avslutningsvis skal elevene diskutere kildenes framstilling, troverdighet og representativitet. Oppgaven er altså kompleks, og fordrer mye stillasbygging fra lærerens side. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan veileder en lærer elever i forbindelse med utfordringer de møter i et læringsforløp der de skal produsere et skriftlig sluttprodukt med utgangspunkt i multiple tekster? Begrepet læringsforløp brukes for å karakterisere den enkelte elevs læringsprosess i perioden fra de møter oppgaveteksten første gang til de leverer det skriftlige sluttproduktet. Multiple tekster er et begrep som betegner flere, ofte motstridende tekster, som handler om samme tema, fra ulike trykte og digitale kilder. Dataene som blir brukt i oppgaven, ble hentet inn i en casestudie i forskningsprosjektet ARK&APP, som ble finansiert av Utdanningsdirektoratet og foregikk fra 2013 til 2016. Formålet med ARK&APP var å belyse hvordan både papirbaserte og skjermbaserte læremidler og læringsressurser velges og brukes i norsk skole. Datainnsamlingen ble gjennomført i to historieklasser ved Vg3 påbygging til generell studiekompetanse ved en videregående skole på Østlandet, og pågikk i fire uker våren 2014. I og med at dataene ble samlet inn i en større casestudie, er det casestudien som helhet som har definert hvilke metoder som har blitt benyttet i datainnsamlingen, og siden det er en casestudie er det primært blitt benyttet kvalitative metoder. Alle historieøktene klassen hadde de fire ukene ble observert og filmet. I tillegg ble alle de skriftlige sluttproduktene samlet inn, og det ble gjennomført intervjuer med rektor, lærer og to fokusgrupper med elever. For å styrke studiens reliabilitet, har jeg valgt å bruke flere ulike typer data til å underbygge mine analyser. Empirien jeg benytter er transkripsjoner av filmede veiledningssekvenser mellom elever og lærer, feltnotater, intervju med elever og elevenes skriftlige sluttprodukter. Jeg presenterer en kvalitativ dybdeanalyse av tre elevers læringsforløp, med fokus på veiledningssekvensene, fordi jeg ønsket å studere hva elevene strevde med underveis i læringsforløpet, jamfør oppgavens problemstilling. Med utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv på læring, analyserer og diskuterer jeg hvordan læreren veiledet elevene i arbeidet med den individuelle oppgaven. Fokuset er på hvordan læreren kan fungere som stillasbygger i elevenes læringsprosesser, og hjelpe dem til å konstruere nødvendig kunnskap og forståelse i arbeidet med oppgaven. Helt vesentlig i denne masteroppgaven er det å forstå hvordan læreren kan tilrettelegge for elevenes læring i arbeidet med multiple kilder. Felles for de tre elevene, var at de strevde med å forstå oppgaven, både når det gjaldt hva de skulle gjøre, og valg av og konkretisering av tema. I tillegg hadde elevene behov for veiledning i prosessen med å konstruere forståelse av sentrale begreper, og de strevde med å forholde seg til multiple kilder. Særlig det å søke etter, tolke og forstå kilder var en utfordring. Læringsforløpene til de tre elevene skilte seg imidlertid når det gjaldt deres orientering i forhold til det faglige innholdet. To av elevene framsto, riktignok i ulik grad, som engasjerte og interesserte i tema og faglig innhold, og ble gjennom læringsforløpet mer orientert mot å forstå og forklare sammenhenger knyttet til temaene de skulle belyse. Motsatt framsto den siste eleven som uinteressert i temaet for oppgaven, og hun strevde med å forstå det faglige innholdet i tekstene hun leste. Dette gjorde det vanskelig for henne å mestre den komplekse oppgaven. Lærerens veiledning var hovedsakelig orientert mot elevenes utfordringer og behov, og lærerens opptreden var støttende og oppmuntrende. Gjennom å legge vekt på å ha en god relasjon til elevene, la læreren til rette for et godt læringsmiljø (Drugli & Nordahl, 2014). Store deler av veiledningen dreide seg om strategier knyttet til oppgaveforståelsen og arbeidsprosessen, men analysene viser også hvordan læreren jobbet med å utdype elevenes fagforståelse. Slik sett viser analysene samlet at læreren møtte elevene og utfordringene de hadde med to hovedstrategier: (1) Utgangspunkt i egne interesser. For det første hjalp lærer elevene å forstå hva oppgaven innebar, gjennom å støtte elevenes utvikling av læringsstrategier og å oppmuntre elevene til å foreta mer strategiske vurderinger av kilder de møtte. Når elevene etterspurte fremgangsmåter for hva de skulle gjøre og hvordan de skulle gjøre det, forsøkte læreren å få dem til å ta utgangspunkt i noe de hadde blitt engasjert av i lærebokteksten om ideologien, for så å velge kilder. (2) Dreie samtalen mot historiefaget. For det andre forsøkte læreren stadig å dreie samtalene over på historiefaglig innhold. Læreren vekslet altså mellom å støtte elevenes strategiske tilnærming til arbeidet gjennom å dele oppgaven inn i mer håndterlige deler, og å støtte elevenes prosesser vedrørende tolkning og forståelse av faginnhold og kilder de møtte. Analysene viser at veiledningen ikke fungerte like godt for alle tre elevene. Å lære av og med multiple tekster er komplekst. Basert på analysene ser jeg følgende pedagogiske implikasjoner: For det første ser det ut til å være av stor betydning at læreren hjelper elevene til å mobilisere og styrke forkunnskaper om temaet de skal jobbe med. For det andre virker det essensielt at læreren gir elevene konkrete og tydelige instrukser om hvordan de skal gå fram for å vurdere kilder og hvordan de skal integrere informasjon fra flere ulike kilder i egne tekster. For det tredje virker det hensiktsmessig at læreren velger ut noen få, relevante og delvis motstridende kilder om samme tema, særlig for elever med lite forkunnskap. Kildene kan gjerne referere til hverandre, da dette vil hjelpe elevene til å se tekstene i sammenheng. For det fjerde er det viktig at det legges til rette for sosial samhandling og interaksjon mellom deltakerne i det praksisfellesskapet en klasse er. Selv om, eller kanskje nettopp fordi, elevene har ulike utviklingssoner og ulike behov når det gjelder stillasbygging, er det viktig at læringsmiljøet og konteksten legger til rette for læringsaktiviteter der elevene må samtale og diskutere med hverandre. Dette kan bidra til at elever får øvelse i å anvende faglig innhold i forklaring og diskusjoner. For det femte må læreren støtte elevene arbeidet med å nedtegne diskusjoner de har hatt med medelever og lærer til egne skriftlige arbeider. | nob |